Det ble rapportert lite sykefravær blant profesjonelt innsatspersonell som ambulansepersonell, politi og brannvesen, etter terrorangrepet mot Norge 22. juli for fem år siden. Det viser nylig publisert forskning som ble gjennomført 10 måneder etter 22. juli.
Men de frivillige som hjalp til denne dagen fikk større problemer med stressreaksjoner i etterkant.
Håvard Larsen var en av de operative lederne som sto i spissen for redningsarbeidet ved Utøya.
Foto: Ingvild-Anita Velde / NRK– Med en gang jeg ble ringt opp, måtte vi raskt bemanne opp en reserveambulanse sammen med en kollega og sette kursen mot Utøya, sier ambulansearbeider Håvard Larsen.
De får beskjed om at det kan bli så mange som 750 skadede.
– Det er en unntakssituasjon for oss. Da vi fikk tallet 750 mulige pasienter, så ble det en katastrofe for oss, helt tydelig.
Men det var ikke bare profesjonelle helsearbeidere som gjorde en formidabel innsats denne dagen. Et stort antall feriegjester og fastboende ved Tyrifjorden rykket ut med båt for å hjelpe ungdommen på Utøya.
Les også:
– Satte sine egne liv i fare
– De var på ferie, og så skjer dette. Det var helt uforberedt og hadde ikke trent på slike situasjoner. De satte også sine egne liv i fare.
Det sier May Janne Botha Pedersen, avdelingssjef på kirurgisk avdeling ved Ringerike sykehus. Sammen med kollega Astrid Gjerland har hun forsket på hvordan hjelpearbeidere ble påvirket av 22. juli.
May Janne Botha Pedersen, avdelingssjef på kirurgisk avdeling ved Ringerike sykehus har sammen med kollega Astrid Gjerland forsket på hvordan hjelpearbeidere ble påvirket av 22. juli.
Foto: Privat– Det vi har sett er at hjelpemannskapene var trente, og de hadde øvd. Konklusjonen vår er da også at systematisk trening øker muligheten for å håndtere komplekse situasjoner. Du kjenner din egen rolle, og du vet hva du skal gjøre, sier Pedersen.
Resultatet av undersøkelsen viser at de profesjonelle redningsarbeiderne IKKE hadde økt sykefravær etter hendelsen. Når det gjelder de frivillige som hjalp til denne dagen er situasjonen annerledes.
1213 deltok i undersøkelsen som ble gjennomført 10 måneder etter 22. juli. De uorganiserte frivillige hadde blant annet mer uønskede stressreaksjoner. De følte seg mer overveldet og fikk mindre støtte enn de profesjonelle.
–Debrifing med kollegaer det viktigste
Botha Pedersen mener det bør være et bedre system som fanger opp privatpersoner som kommer opp i slike situasjoner.
– Vi tenker at det bør være et mer systematisk hvordan de fanges opp. Mange av dem som svarte på undersøkelsen skriver at de selv måtte ta kontakt med hjelpeapparatet. Vi profesjonelle er en del av et system som gjør at man vet hvem vi er.
Ambulansearbeider Håvard Larsen mener at det organiserte støtteapparatet med debrifing i etterkant er viktig, men at helsearbeidernes arbeidsmiljø har vært av stor betydning for å takle hendelsen i etterkant.
– At vi i etterkant var på jobb og traff kollegaer som skjønner hva det dreier seg om var av stor betydning. Den praten man har med kollegaer er kanskje det viktigste debrifingen, sier Larsen.
