Hopp til innhold

Fritt skolevalg i Oslo kan stå for fall

I kjølvannet av Malkenes-saken kan ordningen der kun karakterer avgjør hvilke skoler Oslo-ungdom kommer inn på, stå for fall.

Inga Marte Thorkildsen

UTREDER: Inga Marte Thorkildsen (SV) vil se på alternativer til det karakterbaserte skolevalget.

Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix

I bystyret onsdag varslet skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) at hun vil sette ned et utvalg for å se på alternativer til det rene karakterbaserte inntaket til Oslos videregående skoler - også kalt fritt skolevalg.

– Jeg vil komme med en nyvinning, nemlig et kommunalt offentlig utvalg som skal diskutere saken i full åpenhet, sa Thorkildsen i bystyrets spørretime.

Høring, konferanse og utvalg

Nettopp fritt skolevalg var tema da lektor Simon Malkenes' var gjest i NRKs Dagsnytt 18 5. mars.

I dag ble det klart at skolen ikke oppretter personalsak mot den frittalende lektoren ved Ulsrud videregående skole etter opptredenen i debattprogrammet.

Debatten i etterkant har derimot fått som konsekvens at det skal avholdes én høring, én konferanse og nedsettes ett offentlig utvalg.

De to første skal handle om ytringsfrihetens kår i Oslo-skolen. Det siste skal ta for seg inntakssystemet i Oslos videregående skole.

Negative spiraler

Den erfarne læreren sa i Dagsnytt 18-debatten at det er én helt sentral årsak til at timene kommer ut av kontroll, som han beskrev med konkrete eksempler:

– Inntakssystemet gjør at de flinkeste elevene fra ungdomsskolene kan søke seg til de mest populære skolene på videregående, helt uavhengig av hvor de bor i Oslo.

– Konsekvensen er at elevene med de svakeste karakterene samles på de samme skolene, sa Malkenes og la til at alle trekker hverandre ned fordi de havner i negative spiraler.

Simon Malkenes

KRITISERTE: Simon Malkenes påpekte de negative sidene ved fritt skolevalg i Dagsnytt 18-debatten.

«Holmlia-kvotering»

SV har alltid vært skeptiske til fritt skolevalg, men det dominerende byrådspartiet Arbeiderpartiet har i mange år hegnet om dagens inntakssystem.

Derfor vakte det oppsikt da Aps utdanningspolitiske talsmann Abdullah Alsabeehg lanserte det han kalte «Holmlia-kvotering» i Dagsavisen uken etter Dagsnytt 18-debatten.

Det betyr at man kan få ekstrapoeng i opptaket, basert på hvilken bydel man kommer fra.

Det fikk Høyres utdanningspolitiske talskvinne Saida Begum til å ta ordet i bystyrets spørretime onsdag ettermiddag.

Fungerer

Saida Begum

FORSVARER: Fritt skolevalg fungerer, sier Saida Begum (H).

Foto: Oslo kommune/Sturlason

– Før skolestart i fjor kunne 15 819 spente elever i Oslo smile fornøyd da de åpnet brevet med beskjed om at de hadde kommet inn på den videregående skolen de hadde aller øverst på sin ønskeliste.

– Når ni av ti elever kommer inn på skolen de har søkt på forteller det oss i Høyre at ordningen med fritt skolevalg i all hovedsak fungerer etter hensikten, sa Begum.

Hun ville vite om det er Alsabeehgs Holmlia-kvotering eller andre modeller byrådet ser for seg og fikk som svar at det er nettopp det et nytt utvalg skal utrede.

Psykisk uhelse

– Jeg tar på alvor den situasjonen mange rapporterer om. Særlig karakterbasert inntak kombinert med stykkprisfinansiering skaper store skiller mellom skoler, svarte byråd for kunnskap og oppvekst, Inga Marte Thorkildsen.

– Det er vanskelig for skoler å komme ut av en negativ spiral, og på noen skoler får vi en ansamling av elever som ikke ønsker å gå der.

– Systemet skaper også et voldsomt press på skoleflink ungdom, som har store problemer med psykisk uhelse, sa Thorkildsen.

Advarte

Saida Begum advarte likevel sterkt mot å røre det frie skolevalget.

– For elever med bostedsadresse Stovner blir det vanskeligere å komme inn på Handelsgym i sentrum fordi foreldrenes valg av bosted av en avgjørende faktor.

– Tilsvarende må elever fra Ammerud jobbe enda hardere enn sine medelever fra St. Hanshaugen for å komme inn på Katta, sa Begum.