Det ble klart da dommen falt i dag, over tre år etter selve drapet som fant sted i et underjordisk garasjeanlegg på Hofftunet 18. desember 2008.
Dømmes for riping av biler
Den tiltalte fulgte nøye med mens dommeren leste opp dommen mot ham. Flere ganger nikket han samtykkende idet tingrettsdommer Anne Margrethe Lund leste opp.
45-åringens dype bekymringsrynke i panna utviklet seg etterhvert til et forsiktig smil.
Mannen ble imidlertid dømt for med vilje å ha ripet opp flere biler i det samme garasjeanlegget, noe han innrømmet å ha gjort i løpet av rettssaken mot ham.
Motivet for oppskrapningen av biler skal ifølge 45-åringen selv ha vært at han irriterte seg over at naboene ikke viste hensyn, men dobbeltparkerte i det felles garasjeanlegget.
– At han har ripet opp biler er ikke noe bevis for at han har utført drapet, i tillegg har ingen sett ham i eller komme inn eller ut av garasjen, konkluderer tingrettsdommer Lund.
Enstemmig dom
45-åringen ble også frifunnet for erstatning- og oppreisningskrav. Dommen var enstemmig.
– Jeg aksepterer dommen, svarte tiltalte da dommen var ferdig opplest.
Også på tilhørerbenken fulgte pårørende og interesserte nøye med. Det var helt fullt i rettssak 127 i Oslo tinghus denne onsdagen. Flere av tilhørerne måtte stå fordi alle benkeplassene var opptatt.
Alvorlige ansikter og nysgjerrige ører var vendt mot dommeren som utdyper den kompliserte saken med mikroskopiske detaljer og usikkerhetsmomenter.
Partene har to uker på seg til å vurdere om de vil anke dommen.
Nektet for drap
45-åringen har hele veien nektet for at han har noe som helst å gjøre med drapet på Bjerck.
Påtalemyndigheten hevdet i retten at den tiltalte skulle ha knivstukket sin nabo i affekt idet Bjerck tok ham på fersk gjerning i å skrape opp biler i det underjordiske garasjeanlegget.
Aktor Svein Holden la i retten ned påstand om fengsel i 11 år, mens forsvarer Knut Lindboe ba om full frifinnelse.
Strid om bevisene
Rettssaken har vært lang og komplisert, med mye usikkerhet knyttet til bevis, noe som førte til at hovedforhandlingen måtte utsettes slik at nye eksperter kunne vurdere aktoratets hovedbevis, en fruktkniv som de mente var drapsvåpenet.
Global-kniven ble beslaglagt på kjøkkenet hjemme hos tiltalte et halvt år etter drapet, da 45-åringen ble pågrepet.
I tillegg til norske Kripos har utenlandske verktøysporeksperter fra Sverige, Tyskland og Nederland gjort grundige undersøkelser av kniven.
Også rettsmedisinere har uttalt seg om den beslaglagte kniven kunne samsvare med skader funnet på avdødes ribbein.
51 prosent sannsynlig
Fem av rapportene har konkludert med at det er sannsynlig at kniven kan være drapsvåpenet, men kun den tyske verktøyeksperten slo dette fast med høyeste grad av sannsynlighet.
De andre var mer preget av tvil, og konkluderte med at det er mer sannsynlig at fruktkniven er drapsvåpenet enn ikke, men at man ikke kan være sikker.
- Les også: Stor splid om knivbeviset
Samtidig har forsvaret hentet inn to krimeksperter fra USA og Australia, samt en norsk professor i anatomi, som har ment at det er umulig å trekke noen konklusjon basert på underlagsmaterialet.
Sistnevnte mente det umulig kunne være drapsvåpenet fordi enkelte av skadene var mye lengre enn selve knivbladet. Også på dette punktet har ekspertene vært uenige.
Elektroniske spor
En vesentlig del av hovedforhandlingen har handlet om elektroniske spor på tiltaltes datamaskin.
Tidsstemplene var viktige for å avgjøre om tiltalte faktisk arbeidet på sin datamaskin i løpet av det rundt ni minutters lange tidsrommet da Bjerck ble drept, noe han selv hevder.
Heller ikke på dette beviset ble det klarhet i i løpet av rettssaken, på tross av grundige undersøkelser av datamaskinen og dens programvare.
