– Det her så jo ikke så veldig fryktinngytende ut egentlig. Kjempefint!
Tom Aage Aarnes (35) er tilbake i Vikersundbakken. For 12 år siden satte han rekord i denne bakken.
Rekordhoppet og nedturen
Året er 2000, og det er februar. Navnet Tom Aage Aarnes er på alles lepper etter at den unge gutten hopper 204 meter som prøvehopper i Vikersundbakken.
Det unge hopptalentet er førstemann på norsk jord som hopper over 200 meter på ski.
Jubelen stormer, og hoppkarrieren venter. Men det er et helt annet liv som står i vente for den da 23 år gamle mannen.
– Det gikk først og fremst galt da jeg begynte å ruse meg. Da jeg ble tatt i en dopingtest, raste alt på en måte, sier Aarnes.
Les også:
Dopingdommen
I september 2001 testet Aarnes positivt på amfetamin i en dopingkontroll i forbindelse med et skirenn.
I 2002 kom dommen fra FIS: Aarnes ble utestengt fra all idrett i to år.
– Det gikk ordentlig i utforbakke etter den dopingtesten. Da begynte det å gå i heroin. Jeg gikk ute til alle døgnets tider og hadde ikke noe sted å bo.
I nesten to år gikk Tom Aage Aarnes på heroin. Han stjal for å skaffe penger til rus, og var en gjenganger på «Plata» i Oslo.
Men etter nesten fire år og 11 rusfrie måneder gjorde Aarnes comeback i 2005, som prøvehopper i NM på Lillehammer. Men også dette skulle bli en nedtur.
Comebacket som gikk galt
– Jeg kom meg vekk fra Oslo og flyttet opp til faren min i Bø og begynte å hoppe igjen i 2005. Det gikk kjempebra hele vinteren og sommeren. Så fikk jeg meg en smell i ryggen ganske tidlig, på Lillehammer, forteller Aarnes.
Smertene var ikke så ille i starten, men på sommeren ble de verre og verre for hopperen. Utover 2006-sesongen var det ekstremt smertefullt å hoppe på ski for Aarnes. Han startet med behandling, men legene klarte ikke å finne ut hva som var galt.
– Belastningen det var å hoppe på ski og trene spenst og styrke, fungerte ikke. Det var en ny nedtur, og da gikk det galt en gang til med rus og ting og tang, forteller Aarnes.
Sykdom og sårbarhet
Han har tenkt mange ganger på hvorfor han begynte med rus, uten å finne noen gode svar. Han tror årsaken kan være flere ting som skjedde samtidig.
– Moren min ble syk og døde av kreft, og jeg kjente jo mange som drev med litt forskjellig tvilsomt. Jeg tror det var litt tilfeldigheter, men jeg var nok litt sårbar på den tiden. Jeg var opptatt av å ha det gøy, komme meg videre og få til det jeg skulle. Så tok jeg noen dumme valg rett og slett.
Den tapte karrieren
Å tenke tilbake på karrieren han kunne hatt, gir blandede følelser for 35-åringen.
– Jeg hadde en brukbar karriere, deltok i noen verdenscuprenn og vant flere continental cuprenn. Det var det nivået jeg var på. Men jeg kunne nok vært mer seriøs, gjennom hele karrieren egentlig, og vært mer disiplinert. Det ble litt for mye moro kanskje. Men det er lett å se i ettertid.
– Man bruker litt tid på å bli voksen, og jeg tror nok ikke jeg var så moden på det tidspunktet, sier Aarnes.
– Et klart hopptalent
President i organisasjonskomiteen for VM i Skiflyvning 2012 i Vkersundbakken, Håvard Orsteen, var tilskuer da Aarnes gjorde rekordhoppet i 2000. Han sier det var en spesiell opplevelse.
– Det var veldig spesielt, for det var aller første hoppet i Norge over 200 meter. Da han landet på 204 meter var det stor jubel, både i arrangementskomiteen og sikkert også over hele Norge hos dem som så hoppet.
Før alt gikk galt, var Aarnes spådd en lysende karriere, forteller Orsteen.
– Han var jo en av de som vi så var veldig god. Han hoppet på verdenscuplaget og var en av de etablerte hopperne da han kom hit til Vikersund. Jeg tror faktisk han hadde vært blant de aller aller beste som hadde hoppet på 2000-tallet, hadde ikke det som skjedde skjedd akkurat han.
– Dessverre ble karrieren ødelagt, men det er veldig godt å se han tilbake i Vikersundbakken nå. Det er veldig gledelig, sier Orsteen.
Tilbake til Vikersundbakken
I dag jobber Tom Aage Aarnes på Høgskolen i Telemark, hvor han bor med sin samboer og sønn. Han er rusfri, og er i ferd med å få livet på rett kjøl.
Les også:
Neste uke er han tilbake under VM i Vikersund, men denne gangen som æresgjest. Det er noe han ser frem til.
– Det er jo alltid spesielt å komme tilbake, kommer jo litt minner og sånne ting. Men det er kjempemoro å se hvilken bakke de har klart å få bygd her, den kunne jo ikke blitt bedre. Det blir kjempemoro å se på. Jeg har en sønn på fire år som jeg tenkte å ta med. Så får vi se om jeg får sådd en liten spire.
Men noe hopp i Vikersundbakken i nærmeste fremtid, skal vi ikke vente på.
– Det hadde jo vært moro å prøvd, men man måtte jo trent en del først. Du glemmer jo ikke å sykle på en måte, men jeg hadde ikke gjort det her og nå, det hadde blitt for drøyt. Og det er en tid for alt, og jeg har ikke tid til å begynne å hoppe igjen jeg nå tror jeg, sier Aarnes.