Torsdag fortalte NRK at Oslos miljøbyråd Lan Marie Berg (MDG) først åpnet for et forbud mot bensin- og dieselbiler innenfor Ring 3 i 2024, noe byrådsleder Raymond Johansen (Ap) senere gikk ut og sa var fullstendig uaktuelt.
Men når er biler med forbrenningsmotor, biler som går på vanlig bensin og diesel, borte fra norske veier og erstattet med nullutslippsbiler? Ikke på lenge, ifølge Transportøkonomisk Institutt.
– Det tar tid å skifte ut bilparken. Gjennomsnittlig levetid for en personbil er 17 år, sier TØI-forsker Lasse Fridstrøm.
99 prosent
TØI har analysert to ulike scenarier, «trendbanen» og «ultralavutslippsbanen»:
- Trendbanen er den mest forsiktige og basert på utviklingen i bilsalget i perioden 2010-2015.
- Andelen nullutslippsbiler i bilparken er her 35% i 2030 (el og hydrogen).
- I 2050 er andelen 63 prosent.
- Ultralavutslippsbanen er den mest optimistiske. Den er basert på at Stortingets mål om at det kun skal selges nullutslippsbiler i 2025 langt på vei blir nådd.
- Andelen nullutslippsbiler er her 62% i 2030.
- I 2050 er andelen 99% prosent.
Forsker ved Transportøkonomisk Institutt, Lasse Fridstrøm.
Foto: Tove Lauluten– Selv med det mest optimistiske scenariet vil det være bensin- og dieselbiler på veien i 2050. Ikke mange, men noen få, sier Fridstrøm.
Han legger til at det er åpent spørsmål om Norge ensdig kan forby salg av bestemte typer biler uten å bryte EØS-avtalen.
Hver sin retning
TØIs tall gjelder Norge som helhet. I de store byene er det to forhold som trekker i hver sin retning, ifølge forskeren.
– Det er her det er mest aktuelt med tiltak som gjør det dyrere, eller forbudt, å kjøre bensin- eller dieselbil. På den annen side er det færre som har parkeringsplass på egen eiendom. Det gjør lademuligheten for elbil dårligere, sier Lasse Fridstrøm.
To av tre fossilbiler
Rådgivningsselskapet COWI gjorde lokale beregninger våren 2017 på oppdrag fra Oslopakke 3-sekretariatet i forbindelse med omleggingen av bompengesystemet:
- To av tre biler i Oslo og Akershus vil være fossilbiler i 2022.
- En av fire vil være elbiler; resten er ladbare hybrider.
- Andelen elbiler gjennom bomringen er høyere enn i bilparken totalt (40 prosent) fordi elbiler betaler mindre bompenger.
Seniorrådgiver Sveinung Kvalø i COWI sier at utviklingen i bilparken framover er svært usikker fordi den avhenger både av videre teknologisk framgang og hvilke politiske beslutninger som blir gjort.
Rekkeviddeangst
Seniorrådgiver i COWI, Sveinung Kvalø.
Foto: COWIDet siste går både på om og hvor fort elbil-foreldene fases ut og hvilke avgiftsøkninger og restriksjoner bensin- og dieselbiler blir underlagt.
– Vi ser av salgstallene at overgangen til elbil går raskere enn vi beregnet så sent som i fjor vår, sier han.
– Likevel ser vi at ulempen ved lav rekkevidde fremdeles vurderes som ganske sterk i Norge.
– Den dagen rekkeviddeangsten er helt eliminert og bilprodusentene tilbyr biler som det norske markedet etterspør, familiebiler og billige SUV-er, vil nybilsalget bestå av kun nullslippsbiler om ganske kort tid, sier Sveinung Kvalø.
Ladbare hybrider
Men hva med de ladbare hybridene i dette bildet? I dag selges det flere biler som kan veksle mellom strøm og fossilt drivstoff enn elektriske biler. Kvalø tror de ladbare hybridene er et overgangsfenomen inntil elbil-ulempene er borte.
- De har en komplisert teknologi med dobbelt sett av drivstoffsystemer som krever mer vedlikehold. Men i dagens situasjon er de svært positive i byer såfremt folk velger el til og fra jobb, sier han.
