Hopp til innhold

Forsøker å unngå innsjøer av kloakk

Vannet må kokes, avløpssystemet er nede og noen mangler fortsatt strøm. Slik jobber de for å ta hverdagen tilbake i Gjerdrum.

Her ser du rørene henger i lufta etter skredet i Gjerdrum.

Her går kloakkrørene rett ut i kvikkleireskredet.

Foto: Cicilie S. Andersen / NRK

Omtrent 1200 mennesker er fortsatt evakuert fra hjemmene sine etter skredet på Gjerdrum onsdag morgen.

I mellomtiden jobber kommunen med å planlegge hvordan den skal få infrastrukturen på plass igjen.

Hovedvannledningen ble ødelagt i skredet, men det meste av vannforsyningen er nå på plass med midlertidige løsninger. Kommunen ber folk bruke minst mulig vann, og koke det før det drikkes.

Kloakk-krise

Men for kloakken er det ikke like lett å improvisere.

– Nå renner alt avløpsvann, også kloakken, ut i nærområdet, i vassdrag og terreng. Vi klarer ikke å gjøre noe og har ingen hurtigløsninger, sier Ken Wiik, virksomhetsleder for tekniske tjenester i Gjerdrum kommune.

Wiik sier at kommunen jobber knallhardt med å legge ut en ny avløpsledning. Det vil komme en 1,5 kilometer lang hovedledning oppå bakken, rundt rasområdet.

– Men det vil fort ta sju til ni dager før vi klarer å ha en avløpsledning på plass, sier Wiik.

I mellomtiden hoper dritt og utslagsvann seg opp ute i terrenget.

– Vi får hjelp av Sivilforsvaret og bruker pumpebiler som suger det opp, så det ikke blir innsjøer rundt omkring.

Erik Rakstad og Tommy Andersen med vann.

Justaf Ciginskas og Tommy Andersen (til høyre) jobber ved vannstasjonen utenfor kulturhuset i Ask sentrum i Gjerdrum. De kjører ut vann til folk.

Foto: Thomas Marthinsen / NRK

Veien ligger under ti meter leire

Hovedveien sørfra til Ask i Gjerdrum er stengt etter leirskredet. Det vil drøye lenge før fylkesvei 120 åpner igjen.

– Den kommer til å være stengt i lang, lang tid, i mange, mange måneder, sier Wiik.

Veien ligger under mer enn ti meter med leire som fløt utover da skredet gikk.

Bildet tatt fra luften over Gjerdrum 4.1.2021. Fylkesvei 120 i rød ring.

Fylkesveien sør for Ask sentrum er dekket av et mange meter tykt gjørmelag (i den røde ringen).

Foto: Tipser

– Vi estimerer at gjørmelaget er ti meter høyt. Det er mange tusen kubikkmeter som ligger over veien, det er et stort område, sier Wiik.

For mer informasjon om dette viser han til kommunens hjemmesider og nettsidene til Statens vegvesen.

Var tidlig inne for å koble ut strømmen

Tore Tuneid, innsatsleder for nettselskapet Elvia.

Tore Tuneid er innsatsleder i Elvia.

Foto: Fouad Acharcki / NRK

Over 2000 husstander var i en periode uten strøm etter skredet.

Elvia (tidligere Hafslund) var tidlig på plass nede i skredområdet for å koble ut strømmen, så det skulle være trygt for letemannskaper og nødetater.

– Flere høyspentlinjer er forsvunnet i skredet sammen med en del kabler og nettstasjoner, sier Tore Tuneid, som er innsatsleder i Elvia.

I løpet av det første døgnet fikk nettselskapet satt ut aggregater og dermed sørget for strøm til de fleste husstandene.

Deretter ble det lagt ut provisoriske høyspentkabler på bakken, slik at også Ask sentrum og søndre del av Gjerdrum fikk tilbake strømmen.

– Vårt arbeid nå er å sikre kablene så det er sikkert for folk å ferdes i området, sier Tuneid, mandag formiddag.

Jobber fortsatt i rød sone

Noen husstander mangler fortsatt strøm. Det er heller ikke avklart hva som skal gjøres i de husene som står igjen etter raset.

– Det er en pågående dialog vi har med brann, politi og de andre nødetatene. Men vi har ikke oversikt over hva som er ødelagt og hva vi kan få til. Det er en pågående prosess, sier Tuneid.

Tuneids mannskaper jobber nå inne i den røde sonen i rasområdet.

Over 2000 husstander var i en periode uten strøm etter skredet i Gjerdrum.

Her jobber mannskaper fra Elvia i skredområdet.

Ti kilometer med sperrebånd

Det jobbes også med å sperre av området med gjerder slik at folk ikke skal komme for nær. Ifølge kommunen er det allerede brukt over 10 kilometer med sperrebånd. Nå skal det komme opp gjerder.

– Det blir etter planen ferdig i dag, slik at det skal være en kontrollerbar situasjon når kommunen er mer ansvarlig alene, sier teknisk virksomhetsleder Ken Wiik.