Genforskere ved Universitet i Oslo vil klippe tærne av mus, for å merke og å DNA-bestemme dem.
Forskerne har søkt Forsøksdyrutvalget og fått tillatelse til å bruke metoden.
- Enkel metode
Ti mus i hvert bur. Én mangler en tå på venstre bakben, én mangler lilletåa på høyre bakben. En mangler "totil" på samme ben.
Slik kan forskerne enkelt vite hvem som er hvem.
Anton Krag i Dyrevernalliansen, sitter i Forsøksdyrutvalget og var den eneste der som stemte «nei» til tåklipping.
- Smerter og problemer
- Det er mye som tyder på at tåklipping kan medføre smerte. Det er ihverfall ikke tvil om at gjør det på voksne dyr, og dette er snakk om nyfødte individer.
- Det kan også påvirke adferden til dyret. Mus er veldig glad i å klatre, og kan få problemer med det. Vi kan også anta at de får problemer med å stelle seg selv, hevder Anton Krag.
(saken fortsetter under bildet)
Ved hjelp av dette skjemaet kan man skille mellom 9999 forskjellige mus. Forskerne i Norge ønsker imidlertid ikke å klippe mer en én tå per bakben, og bare det ytterste leddet av tåen.
Foto: Illustrasjon: Universitetet i EmoryGjøres i Sverige
- Jeg har aldri sett noen sånne problemer, sier Mikael Vestberg, som er den forskeren som vil innføre metoden ved Universitetet i Oslo.
Han jobbet tidligere på Lunds universitet i Sverige, hvor tåklipping av mus gjøres.
Den avklipte tåen brukes etterpå som DNA-prøve, og den gir nok materiale til å gi en korrekt DNA-profil, ifølge Vestberg.
- Bare kortvarig smerte
- Min oppfatning er at denne metoden ikke medfører vedvarende lidelse. Det innebærer eventuelt et kortvarig smerte, sier forskeren.
- Mus fødes umodne, med lukkede øyne og uten pels. Skjelettet er også uferdig, og det gjør at de er veldig myke. Gjennom å ta en vevprøve tidlig klipper man ikke i ben, og det er mer skånsomt. Man får ingen blødning, noe man kan få når man klipper eldre mus, sier han.
Finnes alternativer
Men det finnes bedre metoder både til merking og til DNA-prøver, mener Anton Krag:
- Vi er kjent med at forskene synes dette er en lettvint metode, men vi mener det finnes gode alternativer som allerede er i bruk.
- Man kan for eksempel hente DNA fra blod, spytt og hår, og det fins mange gode merkemetoder som mikrochip eller tradisjonelle øremerker.
Omstridt metode
Tåklippingsmetoden er omstridt også i forskningsmiljøet i Oslo.
Det viser ikke minst det faktum at ansvarshavende for dyreforsøk, Dag Sørensen har klaget vedtaket i forsøksdyrutvalget inn for Mattilsynet.
- Tvilen må komme musene til gode
Sørensen vil ikke la seg intervjue før saken er behandlet der, men sier at dette er en viktig prisippsak.
Han skriver i brevet til Mattilsynet at «det foreligger ikke i dag vitenskapelige undersøkelser som dokumenterer at tåklipping ikke har negativ innflytelse på dyrene» og videre «at tvilen derfor må komme dyrene til gode».
