– Barnefamilier vil heller til Grefsen, sier forsker

Etter at SV i går fikk med seg Høyre, KrF og Venstre på et løft for Tøyen i bytte mot at partiet ga seg på at Munchmuseet skulle bli værende, har det kommet kritikk mot tiltakspakken.

Pakken inneholdt blant annet opprusting av Tøyen senter, Tøyen T-banestasjon, Tøyene-elevene får gratis kjernetid i SFO og halv pris på Tøyenbadet.

• Les mer: Gir Tøyen kjempeløft

– De bygger ikke rekkehus på Tøyen

Forsker Bengt Andersen tviler på om tiltakene for å ruste opp Tøyen gjør at flere norskspråklige barnefamilier blir værende i området, men at det likevel er bra og fint å gjøre noe med Tøyen.

– Det er ikke noe som tyder på at barnefamilier aller helst ønsker å være i indre by. Barnefamilier flest vil flytte fra bysentrum når barna nærmer seg skolealder. De vil til Grefsen, Kjelsås eller Vinderen, eller områdene utenfor byen hvis de ikke har råd til vestkanten, sier Bengt Andersen.

Bengt Andersen er sosialantropolog og stipendiat ved Storbyprogrammet på Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Det mange drømmer om er rekkehus, eller hus med hage. Det er ikke det de kommer til å bygge på Tøyen når de kvitter seg med endel av de kommunale boligene.

Hvis barnefamilier skal bli værende mener Bengt Andersen at området trenger leiligheter med mange nok soverom, med heis hvis det er flere etasjer og med lekeområder som oppleves som trygge.

• Les mer: Redde for å gå ut

– Ikke om de flytter, men når

SVs Ingvild Reymert i byutviklingskomiteen sier at de er klar over at familier på Tøyen flytter ut rett før barna skal begynne på skolen.

– Når jeg snakker med folk i området, ser det ut som det går en snakkis: Ikke om de flytter, men når de flytter. Dette gjelder ikke bare etnisk norske, også ressusterke innvandrerfamilier flytter.

Ingvild Reymert sier Tøyen skole er en av skolene i Oslo med størst språkproblemer. Men, i motsetning til Bengt Andersen mener hun at et løft for Tøyen med bedre boligmiljø, vil gjøre at flere ser at det går an å bli boende i bydelen også med skolebarn.

– Jeg er sikker på at denne pakken er en god start, men alt er ikke gjort med den. Vi har store ambisjoner på Tøyens vegne.

• Les også: Vi har opplevd brutte løfter før

I alle tilfelle vil det til enhver tid være mennesker med unger som bor på Tøyen.

– Har du ikke god økonomi, så kan du ikke flytte. Derfor vi vil ha et solid løft for området, sier Ingvild Reymert.

– Barna lærer norsk

Rektor ved Tøyen skole, Geir Erik Moen, mener den største utfordringen for skolen er mangel på godt språk i norsk.

• 182 elever av de 252 som går på Tøyen har ekstra opplæring i norsk

Rektor mener tallene (fra 1. oktober 2012) ikke gir et presist bilde av språksituasjonen ettersom de inneholder alt fra elever med ekstra opplæring i alle timene sine, til de som har det et par timer i uka.

– Tallene sier selvsagt noe, men det interessante er også at timetallet for ekstraundervisning faktisk går ned, etterhvert som elevene kommer opp i klassetrinn, de lærer altså norsk.

– Vi har i første klasse noen, særlig somaliske barn, som ikke kan norsk, tre-fire stykker tror jeg det var dette året. Og så kommer det alltid noen tilflyttende.

Geir Erik Moen forteller at skolen har norskundervisning i alle fag.

– Når vi for eksempel går med strykeorkesteret vårt, som vi er så stolte over, når vi går for å møte mentorene vi har i konserthuset så tar det lang tid, for på turen snakker vi. Hva er ei kråke? Det er ikke alle som kommer fra land med kråker.

• Les også: Symfoniorkester på Tøyen skole

I Tøyenområdet er det 1000 kommunale boliger. Mange av disse er små leiligheter. Rektor på Tøyen skole sier at i familier med mange barn er det vanskelig å få gjort lekser når man er trangbodd, men at skolen kompenserer med leksehjelp.

– I prinsippet er leksehjelp frivillig, men foreldrene og vi er enige om at vi ikke sier noe om det til ungene: You say nothing, I say nothing! Leksehjelpen er to dager i uka, og de minste barna får gjort leksene sine på skolen, sier Geir Erik Moen.

• Les også: Frykter forslumming