Foreløpig seier til foreldrene

Flertallet tvang byrådet til å prosjektere en utvidelse av Hasle og til å utrede en utvidelse av Marienlyst skole.

Dessuten må byrådet utrede FAUs forslag om å bygge ut Uranienborg på en slik måte at elevene slipper å gå på en midlertidig skole i FO-bygget på Huseby i byggeperioden.

• LES OGSÅ: – Dette vil være katastrofalt for skolen
• LES OGSÅ: Nye skolegrenser vedtatt i Oslo

Skolebehovsplanen skisserer hvilke skoleutbygginger som er nødvendige for å ta imot 14.700 flere elever i Oslo-skolen fram mot 2024.

Dette er en noe lavere vekst enn befolkningsframskrivningene de tre siste årene har vist, men byrådets mantra om å bygge to klasserom i uken de neste fire åra gjelder fortsatt.

– Før snakket man om ett klasserom i uka, nå snakker man om to, konstaterte skolepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet, Andreas Halse.

• LES OGSÅ: Foreldre mener skolegrensene er ulovlig

– Greide ikke å bygge ett

– Men man snakker sjelden om at grunnen til at man snakker om to, er at man ikke greide å bygge ett, sa Halse.

Halse var også opptatt av at selv om Oslo-barna skrives inn på skolen 1. desember, er det først i mai-juni de får beskjed om de faktisk får plass.

– Det er hyppige skifter av skolegrenser. Bare i år ble grensene endret ved 18 skoler. Dette skaper mye uro, søsken splittes, og unger oppdager at de ikke skal gå på skole med dem de leker med til daglig, sa Halse i debatten.

Derfor skal det nå legges en strategi for hvordan foreldre og barn skal få tidligere beskjed om hvilken skole de faktisk skal gå på.

Enormt puslespill

Hovedlinjene i skolebehovsplanen var partiene enige i, og flere talere var positive til at byrådet har åpnet for strategisk tomtekjøp for å sikre framtidige skoletomter.

Utdanningsbyråd Anniken Hauglie (H) ga likevel et lite stikk til opposisjonens hang til å høre mer på foreldre enn på fagfolkene i Utdanningsetaten.

– Man kan ikke vurdere enkeltprosjekter uten å se det i sammenheng med helheten i planen. Dette er et enormt puslespill. Rokker man ved ett prosjekt, forplanter det seg videre.

Hun understreker at det ligger et enormt utredningsarbeid bak skolebehovsplanen, der man prøver å balansere de ulike hensynene mot hverandre.

– Noen opplever å få gjennomslag for sin sak, andre ikke, konstaterte Anniken Hauglie.