Hopp til innhold

Foreldre blir ikke enige – får «pike» eller «gutt» som fornavn

Over 250 barn mellom ett og seks år har ikke fått navn av foreldrene sine.

Navneloven er klinkende klar. Barn skal ha et fornavn før det er et halvt år gammelt.

Elin Imsland, avdelingsdirektør og ansvarlig for Folkeregisteret i Skatteetaten

Elin Imsland, avdelingsdirektør i Folkeregisteret.

Foto: Skatteetaten

– Man har et ansvar som foreldre å gi barn et navn som begge foreldrene har godkjent, sier avdelingsdirektør i Folkeregisteret, Elin Imsland.

Blir ikke enig

Tall NRK har hentet inn viser at det er 256 barn mellom ett og seks år som står uten fornavn her i landet. Det er da barn som ikke har fått et fornavn et halvt år etter at fristen gikk ut. 124 gutter har fått navnet «gutt» og 132 jenter heter «pike» i tillegg til mors etternavn.

I Norge fødes det 50.000 barn årlig. De aller fleste får navn i god tid før fristen på seks måneder.

– Hvis ikke foreldrene blir enige, og gir oss melding om hva barnet skal hete, så går vi i dialog med foreldrene for å prøve å finne ut hva som skal til for å kunne registrere et navn på barnet. Hvis det ikke går vil barnet blir registrert med «pike» eller «gutt» og mors etternavn, forteller Imsland.

– Navn er identitet

– Det er helt utrolig. Foreldrene må kunne klare å finne et navn til barnet, sier Marianne Jacobsen som NRK treffer på gata i Drammen. Venninnene Ida Stenseth og Maylen Sørlie reagerer også på at barn over ett år mangler fornavn.

Ida Stenseth og Maylen Sørlie

Ida Stenseth (t.v.) har datteren Pernille og Maylen Sørlie har sønnen Linus. De synes det er rart at over 250 barn over ett år mangler fornavn.

Foto: Privat

– Det synes jeg er spesielt og litt sløvt egentlig. Navn er identitet og jeg ser at Pernille, som er min datter, kjenner igjen navnet sitt og det har hun gjort lenge. Jeg synes det er viktig at barn får et navn, sier Stenseth.

– Jeg skjønner at det kan være vanskelig, men når det går ett, to og tre år, nei, sier Sørlie.

Mange regler for navn

Uten godkjenning fra begge foreldrene så kan ikke Folkeregisteret gi barnet et navn. Det holder altså ikke med at kun en av foreldrene gir melding om navn. Begge må godkjenne navnevalget.

En kan ikke gi barnet et hvilket som helst navn heller, en må følge navneloven. I fjor ble 2900 søknader avslått, enten fordi navnet ikke er lovlig, eller at det var stavefeil eller andre feil ved søknaden.

– Navnet må være innenfor navneloven. Det viktigste er at navnet ikke skal være til vesentlig ulempe for den som får navnet, sier Imsland.

Navn som bare er et siffer eller en bokstav er ikke lov. Det er heller ikke lov med støtende navn, skjellsord, navn etter sykdommer eller medisiner, navn på merkevarer/selskaper eller navn som har en negativ betydning i Norge.

Mange problemer

Ivar Utne er navneforsker ved Universitet i Bergen.

Ivar Utne, navneforsker ved Universitetet i Bergen

Ivar Utne, navneforsker ved Universitet i Bergen.

Foto: Privat

– Først og fremst tror jeg ikke det er et problem i dagliglivet. Ungene har bare et navn som ikke har blitt godkjent av myndighetene. Dette er nok ofte konflikt mellom foreldrene, sier Utne.

De aller fleste foreldre gir altså navn til barnet innenfor fristen. Etterpå er det egentlig bare å vente til barnet blir stort nok for å finne ut om barnet selv ble fornøyd med navnevalget.

Kristin Hofstad valgte navnet Nelly til sin datter.

– Hun har selv sagt at hun har verdens fineste navn, så det tar jeg som en godkjennelse, sier Hofstad og ler.