Det var svikt på flere områder da Follobanen måtte stenge etter bare få dager i drift i desember i fjor. Det viser den interne granskingsrapporten fra Bane Nor, som ble lagt fram mandag.
– Vi har flere forbedringspunkter. Særlig gjelder dette internt samarbeid og kvalitetssikring av våre prosjekter. Rapporten peker på både direkte tekniske feil og organisatoriske forhold. Nå er vi i gang med å få på plass tiltak som skal svare på anbefalingene. Noen har vi satt i gang og andre er i planleggingsfasen, sier Henning Bråtebæk, konstituert konsernsjef i Bane Nor.
Ikke godt nok utført
Den direkte årsaken til at Follobanen ble stengt, var at skjøter og endeavslutninger ikke var utført godt nok. Det dryppet alkalisk vann ned på en isolator, noe som endte med å skape varmgang.
Vann i tunneltaket dryppet ned og kortsluttet strømanlegget, før det automatisk koblet seg på igjen. Dette skjedde gjentatte ganger, men ble ikke oppdaget de dagene banen var i drift.
Sannsynligvis har fukt i en skjøt mellom to betongelementer, ført til vanndrypp fra tunneltaket ned på en isolator i anlegget for togenes kjørestrøm. Vannet var alkalisk (høy PH), fordi det fikk en annen kjemi da det var i kontakt med injeksjonsmasse som er sprøytet inn for tette fjellet bak betongelementene. Da vanndråpene tørket, ble salt liggende på isolatoren. Fordi salt leder strøm, førte dette til overslag og lysbue over isolatoren, står det i rapporten.
Tidspress
Granskingen finner også andre funn som ikke knyttes direkte til stengningen av banen.
- Tidspress.
- Mangel på ansvarsfordeling.
- Mangel på opplæring.
- Uenighet, manglende forståelse og samspill internt mellom de som var ansvarlige for prosjektet og de som skulle drifte banen.
Ett av de bakenforliggende punktene som kommer fram i rapporten er tidspress.
Utbyggingen var forsinket, og etter flere utsettelser ble 11. desember 2022 satt som endelig åpningsdato for Follobanen. For å rekke dette måtte entreprenøren overlevere en ferdig Blixtunnel før november.
Ifølge undersøkelsesgruppen ble åpningsdatoen opplevd som «udiskutabel» i Follobaneprosjektet.
– Presset bygget seg opp over tid. Alle var enige om at vi skulle åpne, sier Bråtebæk.
Både fordi en ny ruteplan for togtrafikken 2023 skulle innføres samme dag, og fordi Bane Nor var bekymret for at enda en utsettelse ville føre til store forsinkelser og et stort tillitstap hos myndigheter, togselskaper og de reisende, står det i rapporten.
Rapporten er ikke ment for å fordele skyld eller ansvar, og fokuserer på organisasjon og systemer – ikke personer, skriver Bane Nor.
Skepsis
Det var skepsis innad i Bane Nor til løsninga som ble valgt på Follobanen.
– Undersøkelsesgruppen erfarer en skepsis i Bane Nor til løsningen som ble valgt på Follobanen, med jording av kabelskjerm i begge ender. Dette er en løsning som ikke er vanlig på jernbanen i Norge, heter det i rapporten.
Analyserapporten inneholder 13 anbefalinger.
Dette innebærer blant annet en bedre kvalitetskontroll, testing av anlegg og klarere rollefordeling.
– Når utbygging er ferdig med et prosjekt, skal det overleveres til driftsorganisasjonen. Vi ser vi at den overtagelsen kan bli bedre. Der har vi begynt å tenke på et overtagelsesteam som følger prosjektet underveis og som sørger for en god overleveringen til driften når det er ferdig bygget, sier Bråtebæk.
Dette er den første av granskingene i kjølvannet av stengningen av Follobanen. Styret i Bane Nor har bedt PwC gjennomføre en ekstern gransking, mens Samferdselsdepartementet har engasjert Implement Consulting Group til å gjøre det samme. Begge disse rapportene er ventet i slutten av juni.