| SE OGSÅ: |
 |
| ALT OM: |
Komiteen godtar ikke en dom fra Høyesterett i desember 2002.
I dommen heter det at Boot Boys-leder Terje Sjølies utfall mot jøder og andre minoriteter ligger innenfor det ytringsfriheten tillater.
Se også: FN skal behandle norsk rasismesak
Regjeringen får seks måneder på seg til å gjennomføre endringene.
Etter frifinnelsen av Sjølie er det gjort lovendringer for å styrke vernet mot rasistiske og andre hatefulle ytringer.
- Vi vil selvsagt overholde våre internasjonale forpliktelser, og departementet vil vurdere om det er nødvendig eller hensiktsmessig med tiltak ut over det som allerede er skjedd, sier Dørum i en uttalelse til NTB.
Høyesteretts frifinnelse ble innklaget til FNs rasediskrimineringskomite (CERD) av Antirasistisk Senter, Senter mot etnisk diskriminering (SMED) og de mosaiske trossamfunnene i Oslo og Trondheim.
Dommen ble også kritisert av Europarådet. CERD bestemte seg i mars for å behandle saken, og 15. august kom vedtaket.
Ytringsfrihetens grenser
Terje Sjølie var leder for Boot boys da han kom med uttalelsene mot jøder. (Foto: Arkiv)
Norge bes gjennomføre tiltak for å sikre at uttalelser av den type Sjølie kom med under en nazimarsj i Askim i august 2000, ikke lenger beskyttes av loven om ytringsfrihet.
Regjeringen må rapportere til FN om disse tiltakene innen 22. februar 2006. Med 11 mot seks stemmer frifant Høyesterett nynazisten Sjølie for uttalelser han kom med under en appell på Rudolf Hess' dødsdag.
I en felles uttalelse fra innklagerne heter det at FN-vedtaket gjenoppretter vernet mot rasistisk hets. CERD sier at den norske høyesterettsdommen bryter med artikkel 4 og 6 i Rasediskrimineringskonvensjonen.
- Norge har ikke gjort jobben sin når det gjelder minoritetsbeskyttelse. FN gir klare signaler om at balansen mellom ytringsfrihet og rett til vern mot rasistiske ytringer, må gjenopprettes. Norge har fått tilbake et viktig verktøy i kampen mot rasistisk hets, sier Nadeem Butt, leder av Antirasistisk Senter.
Se også: - En skandaløs dom
Forstander
Anne Sender i Det mosaiske trossamfunn sier seg lettet over at jøder og alle andre borgere som blir utsatt for rasistiske krenkelser av denne typen, har krav på beskyttelse gjennom lovverket.
Advokat Frode Elgesem, som førte klagen i pennen, mener at avgjørelsen er en klar oppfordring til påtalemyndigheten om igjen å reise tiltale i slike saker.
Sjølies advokat Vidar Lind Iversen sa i desember 2002 at dissensen i Høyesterett viste hvor vanskelig saken var. Riksadvokat Tor-Aksel Busch, som selv førte saken for påtalemyndigheten, mente den gang at det var greit å få en avklaring på hvor grensen går.
Men han fryktet at folk i sin alminnelighet ville føle voksende avstand mellom det som til daglig oppfattes som rasisme, og det Høyesterett var kommet fram til.
Dørum sier at norske myndigheter vil legge vekt på det rasediskrimineringskomiteen har uttalt i sin forståelse av rasismeparagrafen. Han lover vid spredning av uttalelsene til påtalemyndighet og domstoler over hele landet.
Foran en gruppe nynazister og sympatisører sa Sjølie blant annet: Hver dag raner, voldtar og dreper innvandrere nordmenn, hver dag blir vårt folk og land plyndret og ødelagt av jødene, som suger vårt land tomt for rikdom og erstatter det med umoral og unorske tanker.
Sjølie ble frifunnet i daværende Halden byrett, men funnet delvis skyldig i Borgarting lagmannsrett. Han valgte selv å anke til Høyesterett. Riksadvokaten anket også og mente at utfallene både mot innvandrere og jøder var i strid med straffelovens paragraf 135a, den såkalte rasismeparagrafen.
