Flere unge vil grave i slekta

– Her må han være, sier Zara, som ikke vil bruke etternavnet sitt i denne sammenhengen. Hun blar i gulende papirer på Byarkivet i Oslo.

Med hvite hansker for å beskytte papirene, leter hun etter oldefaren i en folketelling fra 1920-tallet.

– Jeg finner han nok ikke helt med første, det er jeg vant til nå.

26-åringen har interessert seg for slektsforskning siden hun var 16. Hun startet med oldeforeldrene og har jobbet seg bakover, og har gravd i både norske og svenske kilder for å finne det mest spennende i slekta.

– Jeg har jo alltid visst at jeg er av taterslekt. Det er jo litt annerledes enn en vanlig norsk bonde. Det er jo det som er litt utenfor normen som er interessant å finne ut av.

Dobbelt så mange unge brukere

Tidligere har grått hår og god tid har vært kjennetegnet på folk som vil vite mer om slektshistorien. Men nå kommer yngre folk på banen.

Tall fra Digitalarkivet, der Arkivverket har samlet alle sine digitaliserte kilder, viser at søk blant de mellom 18 og 44 år er det som øker mest.

– Vi har helt klart fått inn flere yngre brukere. I det helt yngste segmentet, 18–24 år, er det nesten en dobling i antall brukere, sier Erland Pettersen, fagdirektør i brukerseksjonen i Arkivverket.

I tillegg har antall økter i Digitalarkivet blant de mellom 25 og 44 år, mer enn doblet seg, fra i fjor til i år.

Nasjonalbiblioteket bekrefter trenden, der ser de stadig flere unge voksne som melder seg på slektsforskerdagen de arrangerer en gang i året.

Hva er grunnen?

Noe av æren for dette har kanskje NRK-serien "Hvem tror du at du er?". Når den ruller over skjermen og vi ser kjendiser ta til tårene over skjulte familiehemmeligheter, så øker aktiviteten umiddelbart i Digitalarkivet.

Selv om de på 65+ fortsatt er de mest aktive i Digitalarkivet, er det ikke den samme veksten her som blant de yngre.

For å finne oldefaren sin, har Zara fått hjelp av leder i Slekt og Data i Oslo og Akershus, Sigbjørn Elvebakken. Hver torsdag stiller organisasjonen opp med frivillige som kan det meste om manntall, fattigvesen og adressebøker.

Byarkivet er en gullgruve for dem som har slekt fra Oslo, mener Elvebakken.

Elvebakken har også en teori om hvorfor stadig flere yngre har fått sansen for slekta.

– De viktigste kildene ligger tilgjengelig på nett, og det er et språk og en arbeidsmåte som ungdommen forstår.