Ringer nødnummer når de ikke får tak i fastlegen: – Velger å ringe 113 for å få svar

– Det er jo en del samtaler som kommer til 113-sentralen som ikke skulle kommet hit, sier Stephen Sollid.

Han er sjef for prehospital klinikk ved Oslo universitetssykehus (Ous).

De har fått mye mer å gjøre de siste årene.

Stor økning i 113-anrop

Bare i fjor måtte operatørene ved AMK-sentralen svare på over 273.000 nødsamtaler, viser sykehusets egne tall.

Det er nesten 40.000 flere enn for to år siden.

Tallet fortsetter å øke nå i år.

– Og det er litt besynderlig, syns Sollid.

For ingenting tilsier at folk er sykere enn i pandemiåret 2020.

Sollid vet ikke sikkert hvorfor flere ringer 113. Men de merker én ting:

Flere som ringer, sier de har prøvd fastlege eller legevakt først.

– Men fordi de ikke kommer igjennom velger de til slutt å ringe 113.

113 siste utvei

De merker rett og slett fastlegekrisa på kroppen:

• Mange kommuner mangler fastleger. Mens andre, som Oslo, har nok fastleger, men lang ventetid for å komme inn til legen.
• Om folk ikke får tak i legen sin, eller ikke har fastlege, ringer de til legevakta. Dermed øker pågangen på legevakta.
• Når folk ikke når gjennom der, er nødnummeret siste utvei for å få svar raskt.

– Da blir det en betydelig større belastning for 113-sentralene våre, sier Sollid.

Men han understreker at du skal ringe 113 om du er alvorlig syk.

Flere på jobb – men...

I fjor var det full krise på AMK-sentralen. Med høyt sykefravær og mange ansatte som slutta.

På det verste var sentralen så lavt bemanna at ledelsen trua med å beordre folk på jobb.

Siden har de jobba intenst med å rekruttere flere. Og det har gitt resultater.

I løpet av året håper de å nå målet om 140 ansatte på sentralen.

– Men nå som aktiviteten øker uproporsjonalt mye, så ser vi at det kanskje ikke er nok.

Fordi de får så mange telefoner, når sentralen fremdeles ikke målet om at 90 prosent av samtalene skal besvares innen 10 sekunder.

Sykehjemsansatte ringer 113

Prehospital-sjefen har også en annen bekymring:

I Oslo skjer det ofte, og særlig i helgene, at ansatte på sykehjem ringer 113.

Hver tredje utrykning til sykehjem i hovedstaden er unødvendig, mener Sollid.

For de ender ikke med at beboeren må kjøres til sykehus eller legevakt. Men kan få hjelpa de trenger der.

– Det er oppdrag vi mener burde vært løst av sykehjemmet selv. Men vi forstår at sykehjemstjenesten i Oslo er pressa på ressurser, sier han.

Når kommunene kutter i bemanning for å spare penger, eller sliter med å rekruttere, merker de det til slutt hos 113.

– Vi er på en måte siste skanse i helsevesenet.

– Sykere enn før

Oslo-lederen for Norsk Sykepleierforbund, Bård Eirik Ruud, kjenner seg igjen.

– Mange ganger blir sykepleierne stående aleine i vanskelige og komplekse situasjoner. Og da kan det hende de blir nødt til å ringe 113, sier han.

Og legger til:

– Det samme kan skje i hjemmetjenesten, der man jobber mye mer alene.

Og ambulansetallene kan tyde på det samme.

For det er også stadig flere utrykninger til private hjem som heller ikke ender med at beboeren tas med til sykehus.

– De som er på sykehjem i dag, og de som er hjemme og får sykepleier fra kommunen, er mye dårligere enn de var før, sier Ruud.

Frustrasjon begge veier

Ruud skjønner godt at disse oppdragene skaper frustrasjon hos ambulansetjenesten.

– Det er klart at det blir frustrasjon når de ser at de rykker ut på ting som kunne vært løst på andre måter, sier han.

Sollid tror frustrasjonen også går motsatt vei.

– Det skjer vel så ofte at det går andre veien også.

Fordi sykehusene og kommunene bare har ansvar for seg selv, er det lett for begge parter å skyve ansvaret over på de andre, mener han.

For å løse problemet, må helsevesenet enten samarbeide bedre på tvers - eller så må organiseringa endres, mener han.

– For eksempel å velge å ha ett forvaltningsnivå på helsetjenesten, ikke to som i dag.