Flere dør uten familie og venner

Et menneske har gått bort. I en tom kirke ligger kisten. Ingen pårørende er tilstede. Ingen familie, ingen naboer.

I slike begravelser er ofte representanten fra begravelsesbyrået, presten og organisten alene ved kisten.

Stadig flere står uten familie når de dør, og gravlegges i ensomhet.

Ti flere enn i fjor

Når ingen andre tar ansvaret for gravferden skal kommunen gjøre det, heter det i Gravferdsloven.

Hittil i år har Oslo Kommune utført 68 slike gravferder. Det er allerede 10 flere enn i hele fjor.

– Mange årsaker til ensomhet

I kapellet på Østre Gravlund er prest Ivar Skippervold og tre venner de eneste som tar farvel med en mann som ikke hadde noen pårørende.

– Det er mange årsaker til ensomhet. I denne begravelsen var det en mann som hadde valgt det selv, og jeg ble veldig glad for at det kom tre venner som jeg fikk snakket med, sier Skippervold.

Ut fra det en av de oppmøtte vennene kunne fortelle holdt presten minnetale om den avdøde.

– Storbyproblem

Oslo er den av storbyene i Norge som tar seg av flest slike begravelser. I Bergen og Trondheim er det sjeldnere at folk dør uten pårørende til å ta seg av begravelsen.

– Jeg tror folk som er enslige gjemmer seg bort, og de trekker til storbyene, sier Margaret Eckbo, direktør i Gravferdsetaten i Oslo.

Hun sier kommunen gjør det de kan for å finne pårørende og familie.

– Men det er ikke all familie som vil ta ansvar for gravferden. De føler kanskje at det kan være kostbart, sier Eckbo.

Verdig gravferd

Selv om kommunen tar ansvaret, som familie eller venner vanligvis tar, får den døde en verdig gravferd.

– Den avdøde får en vanlig hvit, pen kiste og bårebukett. Vi trykker opp salmer, det gjøres i verdige former, sier Eckbo.

Personer som blir gravlagt av kommunen blir kremert, om de ikke har ytret ønske om noe annet før de døde.

– Urnen blir satt ned i gravlunden den avdøde sogner til, og det blir satt opp gravminne.

Mye å lære av andre

Prest Skippervold mener de mange kommunale gravferdene sier mye om samfunnet.

Han mener mange bruker mye tid og krefter på materielle verdier, mens vi i alt hverdagsmaset har tapt noe viktig.

– Det er en fortelling om samfunnet vårt. Vi har mistet mye av nærheten i vårt travle samfunn, sier Skippervold.

Han mener nordmenn har mye å lære av innvandrere med andre kulturer og tradisjoner.

– Det er fordi de bærer med seg en religion og kultur som har dette i fokus, slik vi hadde det for flere generasjoner tilbake. Dette må vi ikke miste. Vi må ta vare på det og hjelpe hverandre.