Khelia (17) har venninner i Norge som ikke får gifte seg med hvem de vil

I Norge rapporterer stadig flere unge at de utsettes for negativ sosial kontroll hjemme. Khelia Mugisha ber regjeringen kjempe for mer frihet i deres nye handlingsplan.

Khelia

Khelia Mugisha kommer opprinnelig fra Kongo. Hun mener det er store forskjeller på hjemlandet og Norge når det kommer til jenters frihet.

Foto: Azad Razaei / NRK

– Hvis jeg ikke kan bestemme over meg selv, betyr det på en måte at jeg ikke eier livet mitt, sier Khelia Mugisha.

17-åringen fra Kongo kom til Norge for et år siden, og er nå elev ved Åssiden videregående skole i Drammen.

Hun er én av mange som reagerer på at foreldre med minoritetsbakgrunn utsetter barna sine for negativ sosial kontroll.

– Jeg har en venninne som forteller at hun bare får lov til å gifte seg med en person som kommer fra samme sted som henne. Det settes grenser for oss uansett hvor vi er.

17-åringen kjenner flere i samme situasjon.

Khelia mistet foreldrene sine som ung, og har vokst opp med tanten sin. Hun har derfor opplevd å ha mer frihet enn mange andre jenter med hennes bakgrunn.

Får stadig flere henvendelser

Denne uken vedtok regjeringen en ny handlingsplan mot negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Den skal være ferdig innen 2021 og vil gjelde i fire år.

– Vi får inn stadig flere saker om ungdommer som står opp mot negativ sosial kontroll, æresrelatert vold og tvangsekteskap, sier kunnskaps- og integreringsminister, Trine Skei Grande (V).

Trine Skei Grande

Kunnskaps- og integreringsminister Trine Skei Grande (V) vil kjempe videre for frihet fra negativ sosial kontroll.

Foto: Azad Razaei / NRK

I 2018 hadde det nasjonale kompetanseteamet mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og negativ sosial kontroll 595 nye saker.

Det er 50 prosent flere henvendelser sammenlignet med 2015.

– Vi må ta dette på alvor. Det finnes ikke noen viktigere jobb for oss politikere enn å legge til rette for at folk i dette landet skal leve frie liv, sier Grande.

Torsdag var hun på besøk på skolen til Khelia for å ta imot innspill fra elevene. 17-åringen fortalte statsråden at jenter opplever at de har mindre frihet enn gutter.

– Jeg har blant annet blitt bedt om å se på hvordan vi skolerer foreldre til å være foreldre i norsk kultur. Kanskje må vi også «backe» jentene ekstra mye til å ta frie valg, sier Grande.

Trine Skei Grande

Torsdag fikk elevene ved Åssiden vgs. besøk av kunnskaps- og integreringsministeren.

Foto: Azad Razaei / NRK

Rapporterer om medelever

De siste to årene har regjeringen doblet antallet minoritetsrådgivere på videregående skoler i Norge.

Jobben deres er å ha tett kontakt med elever og foresatte med minoritetsbakgrunn. Rådgiverne fikk inn over 50 prosent av sakene om negativ sosial kontroll i 2018.

– Noen saker går på ungdom som trenger beskyttelsesprogram fordi de er redde for å bli skadet, drept eller kidnappet, sier minoritetsrådgiver på Åssiden, Gudmund Rype.

Gudmund Rype

Gudmund Rype har fått flere saker på bordet de siste årene.

Foto: Azad Razaei / NRK

Han er én av dem som har fått mer å gjøre de siste årene. Rype forteller at det ofte er elever som rapporterer om sine klassekamerater.

Noe av det som blir fokus i den nye handlingsplanen, er å få foreldre til å forstå det samfunnet barna vokser opp i.

– Det er viktig å jobbe med foreldrene slik at de deltar på foreldremøter og i frivillig arbeid, og får tillit til samfunnet de er en del av. Det handler om hverdagsintegrering, sier Grande.

Khelia er fornøyd med at regjeringen nå vil fortsette kampen for barn og unges frihet.

– Det kan hjelpe mye. Det foreldre gjør påvirker barnas liv, og det er viktig at noen jobber for at vi skal få bestemme selv.

Khelia og Abdul

Abdul Altoubeh og Khelia Mugisha er begge elever ved Åssiden videregående skole i Drammen.

Foto: Azad Razaei / NRK