Hopp til innhold

Flaggkunst skaper sinne

– Perverst! Sånn gjør man ikke, sier Geir Aarøe til NRK. De kunstneriske flaggrekkene over Torggata skaper reaksjoner.

Created by InfoDispatcher

Mange er opprørt over de 74 flaggene over Torggata i Oslo. Ingen av dem er helt som vanlige, norske flagg. Foto: Asgeir Spange Brekke

Geir Aarøe

- Uhørt, mener en av mange forbipasserende, Geir Aarøe.

Foto: Kjetil Grude Flekkøy / NRK

Kunstprosjektet som ble montert i Torggata i Oslo tirsdag kveld, skaper irritasjon og oppgitthet blant mange som går forbi.

– Dette er perverst. Flagget skal respekteres. Dette tukler man ikke med. Her har de dissekert og vandalisert flaggene, sier forbipasserende Geir Aarøe.

Få dager før 17. mai er gaten dekorert med flagg i rødt, hvitt og blått, men flaggene er amputerte; de er skåret av på kort- eller langsidene, linjer er fjernet eller korset flyttet.

– Dette ville blitt tatt ille opp i mange andre land, sier Aarøe.

Og han er langt fra alene om å reagere på kunsten.

– Det er vel et kunstprosjekt, men pent er det ikke. Og man skal ikke bruke flagget på den måten, sier Bjørg Eriksen.

– Dette passer vel ikke helt inn, særlig ikke like før 17. mai, sier Arve Systad.

Vil skape dialog

Det er kunstnerne Felipe Ridao og Tuva Langfeldt som står bak flaggkunsten, sammen med galleriet Tenthaus Oslo.

– Vi ønsket å utforske flagget og se hvordan det speiler den norske identiteten, sier Ridao. Han var forberedt på reaksjoner, selv om noen av dem har vært skarpere enn forventet.

– Vi vil skape dialog, ikke sinne. Å bruke «flagget» på forskjellige måter er en manifestasjon av demokratiet. Å ikke kunne gjøre det, ville jo være udemokratisk, ikke sant?

– Du vet at mange har følelser for flagget, og at slik «tukling» blir spesielt følsomt nå rett før nasjonaldagen?

– Det er fint at folk har og viser følelser. Men folk må prøve å tenke og oppleve dette fritt, ikke låst i flagget. Da blir det svart/hvitt, og det er hverken målet eller særlig konstruktivt.

Han understreker at ingen av de 74 «flaggene» i Torggata har riktige proporsjoner.

– Dermed er de heller ikke flagg, men bannere. Vi håper flest mulig liker det.

Artikkelen fortsetter under bildet

Utstilling om det norske flagg

Felipe Ridao og Tuva Langfeldt på utstillingen i Tenthaus Oslo, som flaggkunsten er en del av.

Foto: Tonje Bergmo / NRK

– Respektløst

Anders Bredesen, president i Norges gardistforbund

- Uhørt, mener president i Norges gardistforbund, Anders Bredesen.

Foto: privat

– Dette er brudd på all skikk og bruk for flagget, sier president i Norges gardistforbund, Anders Bredesen.

Han sier hovedregelen er at flagget skal behandles med respekt.

– Det skjer ikke her. Flagget er vårt nasjonalsymbol, og det skal vises slik det er laget og brukes på tiltenkt måte. Det skjer heller ikke her.

De norske flaggreglene setter klare krav til farge, proporsjoner, hvordan flagget henger og for når det skal heises og fires.

Flagg skal fires

– Å tukle med proporsjonene er mer enn ugreit, slår Bredesen fast. Han forteller at det har vært mange eksempler på dette. Blant annet hadde Norges fotballforbund laget 50 000 flagg til en landslagskamp mellom Norge og Frankrike på Ullevål i 2010.

– De gjorde det i beste mening, men la seg flate da vi påpekte at proporsjonene var helt feil. Flaggene ble kastet, forteller Bredesen.

– Flagg skal også - litt enkelt sagt - fires ved solnedgang og senest klokken 21. Jeg kan ikke skjønne annet enn at det blir vanskelig med flaggrekkene i Torggata.

Felipe Ridao mener ingen av flaggreglene gjelder for hans bannere, nettopp fordi de ikke er laget med proporsjonene flagget skal ha.

– Dermed er de ikke flagg, avslutter han.

Artikkelen fortsetter under bildet

Flaggkunst i Torggata

Flaggene er kuttet på lang- eller kortsidenen eller korset er flyttet.

Foto: Kjetil Grude Flekkøy / NRK

Grønt, norsk flagg

Flaggkunsten er en del av et større prosjekt. Det holdes også en flaggutstilling i galleriet Tenthaus Oslo. Helen Eriksen, en av de som står bak Tenthaus, sier de har studert det norske flagget, regler og historien grundig.

– Bare siden 1814 har Norge hatt, eller det har vært forslag om, over 20 ulike flagg, forteller hun.

Det mest kjente er kanskje «Sildesalaten», med et norsk-svensk miniatyrflagg oppe i det lille hjørnet av et ellers «vanlig» norsk flagg. Et annet som ble brukt de første årene etter 1814, var rent dansk, men med en norsk riksløve i øvre hjørne.

– Et av forslagene fra grunnlovsåret var helt grønt, bare med et enkelt, grått kors. Det er nok ikke like kjent.