Masoud (7) fikk ikke forklare seg for retten

I Oslo tingrett, over en dårlig Skype-linje fra Kabul, skulle både mor, far og sønnene Javid (17) og Masoud (7) forklare seg om sin tilknytning til Norge og deres flukt fra Afghanistan.

Som en del av sitt argument for at Utlendingsnemnda (UNE) ikke har behandlet familiens sak etter riktig prosedyre, pekte advokat Sigrid Broch flere ganger på at guttene ikke har fått forklare seg grundig om tilknytningen deres til Norge.

Men Masoud fikk ikke forklare seg for retten. Dommeren mente gutten kunne ende opp med å føle ansvar for utfallet i saken.

– Han har forklart seg flere ganger i media tidligere og han er forberedt på å få komme med sin forklaring, kontret Broch, som var tydelig på at hun ønsket 7-åringens forklaring.

Men dette ble altså ikke tatt hensyn til.

Vitneavhør utsatt

I stedet måtte moren forklare Masouds situasjon. Hun forklarte at han sliter med å forstå de andre barna og at han stort sett holder seg innendørs.

– De snakker en annen dialekt her enn det han er vant med, han forstår dem ikke. Dessuten opplever han at de andre barna er voldelige. Å bli værende her vil være svært tungt for ham og broren.

– Opplever du at Masoud er tilknyttet norsk eller afghansk kultur, spurte Broch.

– Norsk, svarte moren kontant.

Heller ikke Javid fikk forklart seg tirsdag. På grunn av tekniske årsaker, da linjen til Kabul til slutt ble for dårlig, ble vitneavhøret hans utsatt til onsdag.

Forskjellige forklaringer

Det var også knyttet spenning til avhøret av faren Yosef. Da han kom til Norge ble han intervjuet og forklarte at hele familien reiste sammen til Hellas, før Aghdas derfra ble fraktet av smuglere til Norge. I dag svarte han noe annet.

– Dette kan ha blitt feiltolket, forklarte han over Skype.

– Vi så aldri Aghdas igjen etter at vi satte oss på båtene fra Tyrkia til Hellas. Det er heller ikke vanlig for oss i Afghanistan å sende jenter alene på reise, og vi ville aldri sendt fra oss barn alene bare for å få opphold, svarte han i et forsøk på å dementere påstandene om at Aghdas ble sendt til Norge som såkalt ankerbarn.

Flere punkter

Familiens advokat mener også at UNE har feiltolket den europeiske menneskerettighetskonvensjonen og hun pekte på at barna ikke er blitt tatt hensyn til i henhold til utlendingslovens paragraf 38, som sier at «barnets beste skal være et grunnleggende hensyn».

I tillegg har praksis vært at dersom barna har gått på skole i minst et år og bodd i Norge i 4 og et halvt år, vil tilknytningen alene utgjøre såkalt «sterke menneskelige hensyn».

Kriterier både Masoud og Javid oppfyller, men som UNE har sett bort fra på grunn av deres oppfattelse av at Aghdas ble brukt som ankerbarn.