Stanser virusjakt i kloakken

– Dette er et skadelig virus som har forårsaket en overdødelighet i befolkningen. At man velger å nedprioritere denne overvåkingen er helt uforståelig og veldig trist, sier infeksjonsmedisiner og forsker Arne Søraas.

Gjennom deler av koronapandemien har prøver av avløpsvannet vært et nyttig redskap for å avdekke nye virusvarianter og smittebølger.

Nylig varslet FHI om en tydelig økning i koronasmitte i befolkningen, og oppfordret folk i de anbefalte gruppene om å vaksinere seg så raskt som mulig.

Oppfordringen kom delvis som et resultat av prøver hentet fra avløpsvann.

Ga tidlig varsel om smitte

Siden oppstarten i fjor har det vært hentet vannprøver fra en rekke renseanlegg i Norge, men prosjektet har blitt nedskalert underveis.

FHI innrømmer at overvåkingen har gitt verdifull informasjon under pandemien.

I sin egen evaluering av prøveprosjektet konkluderer FHI med at kloakkprøvene ga signaler på ny smittebølge 1–2 uker tidligere enn andre tilgjengelige overvåkingssystemer. Samtidig ble nye virusvarianter oppdaget tidligere.

Også lokale helsemyndigheter dro nytte av systemet, for å følge med på smitteutviklingen i en periode hvor testaktivitet er lav.

Likevel avsluttes overvåkingen.

Rammet av kutt

– Vi skulle gjerne hatt denne muligheten, men vi analyserer fortsatt et utvalg av prøver som sendes inn til oss, og kan da følge med på endringer av virusets egenskaper, sier avdelingsdirektør Siri Laura Feruglio i avdeling for smittevern og beredskap | Folkehelseinstituttet.

Hun påpeker at FHI benytter flere andre systemer for å vurdere smittesituasjonen. Blant annet antall innlagte på sykehus og intensivavdelinger, legekonsultasjoner, og prøver tatt ved utvalgte legesentre.

I fjor høst ble FHI utsatt for kraftige økonomiske nedskjæringer, som førte til en rekke oppsigelser. Den gang advarte daværende FHI-direktør Camilla Stoltenberg mot å svekke beredskapen. Hun fikk også støtte fra forskerhold.

Avdelingsdirektør Feruglio bekrefter at beslutningen om å avvikle virusovervåkingen kan knyttes til de økonomiske kuttene.

– Ja, dette var ett av de tiltakene instituttet fikk midlertidige midler til, sier Feruglio.

– Veldig trist

EU ba i 2021 sine medlemsland om å prioritere overvåking av avløpsvann, spesielt når muligheten til å teste seg er dårligere.

Nesten samtlige valgte å følge oppfordringen.

Danmark er et av landene som har satset tungt på denne type overvåking av smitte i befolkningen.

Beslutningen om å avslutte prosjektet i Norge møter nå motbør fra forskerhold.

– Korona er det viruset som tar flest menneskeliv i Norge nå. Det overrasker meg at man bare dropper dette. Vi mister kritisk informasjon, sier infeksjonsmedisiner og koronaforsker Arne Søraas.

Han mener at Norge nå i mindre grad er i stand til å avdekke nye koronavarianter som dukker opp.

– Man mister en mulighet til å finne nye varianter tidligere, sier Søraas.

Han får støtte fra Rebecca Jane Cox, professor og leder ved influensasenteret ved Universitet i Bergen.

– Det er veldig trist at dette avsluttes. Man burde i det minste fortsette dette prosjektet gjennom vinteren, når det er mye smitte i omløp, sier Cox.

Hun mener overvåkingen av virus i kloakken var viktigere tidligere i pandemien, men at det fortsatt er et viktig verktøy for å få en oversikt over smittesituasjonen.

– Et land som Norge burde være i stand til å opprettholde dette systemet, sier Cox.

Selv om prosjektet stanses, betyr ikke det at FHI legger avløpsovervåkingen fullstendig på is. I fremtiden kan nemlig flere virus avdekkes i kloakken, gjennom et europeisk samarbeidsprosjekt.

– I dette prosjektet vil man styrke kompetansen på avløpsovervåkning for flere potensielt alvorlige smittestoffer, og sørge for at dette kan integreres med annen type infeksjonsovervåking i Norge og Europa, sier avdelingsdirektør Siri Laura Feruglio.