Gjør du fremdeles dette? Ikke nødvendig, sier FHI

Munnbindet er kastet, vi klemmer hverandre og enkelte har gått tilbake til håndhilsing. Norge er igjen grønt og skjønt.

Likevel fortsetter mange med spriting av dørhåndtak og desinfisering av tastatur – både på arbeidsplassene og kanskje også hjemme.

Spørsmålet mange stiller seg er om det er noe poeng i å fortsette med spritvask av overflater.

– Nei. Vi tenker at tiden er inne for å gå tilbake til vanlige renholdsrutiner. Regelmessig sprit av utstyr er ikke nødvendig, svarer Mette Fagernes, seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Hun legger til at dette heller ikke har vært så mye anbefalt av FHI gjennom pandemien.

– Men det har kanskje blitt gjort i større grad enn det anbefalingene har vært, sier hun.

På spørsmål om dette er en tanke som nærmest bare har sneket seg inn hos det norske folk, og som kan ha gitt en følelse av at «dette er noe vi bare må gjøre», svarer Fagernes:

– Det skal jo sies at vi har anbefalt at vi må være bedre på renhold gjennom pandemien enn vi har vært tidligere. Og vi har anbefalt desinfisering på hyppige berøringspunkter.

• Hvor mange er blitt koronasmittet på treningssenter?

Fortsatt fokus på renhold og korona

Treningssentrene har siden mars 2020 luktet mer sprit enn svette. Når de ikke har vært stengt, vel å merke.

De nå arkiverte rådene gikk på anbefalinger om både «én og to meters avstand til andre trenende», samt «forsterket rengjøring av hyppig brukte kontaktpunkter og utstyr».

Men treningssenterkjeden Sats skriver i en oppdatering på sine nettsider at «vi vil fortsette med grundig vask av apparater, og oppfordrer våre medlemmer til å vaske før og etter bruk.»

Og fortsatt henger det plakater med «Husk å rengjøre utstyret etter bruk» i hopetall i landets treningsstudioer. De fleste trenende plasker håndsprit i hendene ved ankomst. Tredemøller og vektstenger dusjes i desinfeksjonsmidler etter bruk.

Slik Daniel Bjerkan og Øyvind Felipe Brekke gjør ved Moov treningssenter i Drammen.

– Det er jo et samfunnsansvar. Jeg har trent her i sju år. Vi vasket utstyret før pandemien også, men i langt mindre grad enn under pandemien, sier Bjerkan.

– Jeg vasker etter meg når jeg er ferdig med et apparat, fastslår Brekke som sier han har merket en forandring etter at landet gjenåpnet.

– Ja. Folk har «slabba» litt av. Det slurves mer. Før sa jeg vennlig fra hvis noen gikk fra et apparat uten å vaske det. Men nå gjør jeg ikke det lenger, sier Bjerkan.

Så går han over vektloddene med en dusj sprit fra en spruteflaske, etterfulgt av kyndig vask og gnikk.

– Noen må ta ansvar, gliser han.

– Vi vil ikke fjerne disse og fokuset på renhold. Vi ønsker å bidra til en god helse for våre medlemmer og ansatte, sier daglig leder ved Moov treningssenter, André Slattelid, om dispenserne med håndsprit.

• Smittebølgen uteble etter festhelga: Jubler over synkende tall

Håndhygiene er fremdeles viktig

Fagernes i FHI fremholder at særlig i starten av pandemien var den generelle oppfatningen at den indirekte kontaktsmitten hadde større betydning enn den har i dag.

– Er dere sikre på at indirekte smitte fra overflater ikke er så vanlig?

– Ut fra kunnskapen vi har nå, så tyder det på at dét kanskje er en underordnet smittemåte. I hvert fall når det gjelder covid-19.

Fagernes understreker likevel nødvendigheten av renhold.

– Det er viktig med tanke på mange smittsomme sykdommer, for eksempel omgangssyke, norovirus og så videre.

– Hvor lenge skal vi fortsette med å sprite hendene?

– Når det gjelder håndhygiene så er det et viktig tiltak som vi skulle ønske at vi fortsatte med for alltid, avslutter Fagernes.