Faren om den tiltalte sønnen: En tikkende bombe

Mandag fortsatte rettssaken mot 38-åringen som er tiltalt for å ha bortført og drept Sigrid Giskegjerde Schjetne (16). Et av vitnene det har vært knyttet mest spenning til er faren som vitnet etter lunsj.

Følg rettssaken direkte her

Faren vitnet via telefon, mens sønnen lyttet tilsynelatende uanfektet i Oslo tingrett.

Faren beskrev forholdet til sønnen som «veldig, veldig bra,» men at de hadde hatt sine feider som alle andre.

– NN (den tiltalte sønnen) har vært veldig behjelpelig, snill, følsom, beskjeden. Men det tok overhånd med Facebook og bloggen. Det ble så alvorlig at han skremte livet av folk, sa fare med klar og tydelig røst.

Det var tydelig hardt for faren å fortelle om bekymringene rundt sønnens psykiske tilstand, noe som gjorde at en av de sakkyndige i slutten av farens vitnemål måtte spørre om han hadde endret mening siden sist de hadde snakket sammen. Det hadde han ikke.

Faren beskrev sønnen som stille og tilbaketrukket. At han satt mye for seg selv.

Men det kom etter hvert frem at sønnen kunne oppføre seg som to forskjellige personer.

– Da jeg besøkte ham, virker alt normalt. Men han svitsjet da han satt seg ned og skrev ting på Facebook. Jeg ga uttrykk for at dette likte jeg ikke. Men bortsette fra det virket han normal i mine øyne, startet faren.

Sønnen var innlagt på psykiatrisk sykehus våren 2012, og det kom etter hvert frem at faren mente han trengte medisiner.

• Les også: De siste sms-ene fra Sigrid

– Blid og hyggelig da han dro til Oslo

Faren fortalte at han ikke merket noe rart ved sønnen våren og sommeren 2012. Da sønnen forlot Ålesund torsdag 2. august, hadde de kontakt på telefon.

– Han virket blid og hyggelig da, fortalte faren.

Men da faren prøvde å kontakte ham i Oslo, var det stille. Faren trengte hjelp til en ny telefon, men fikk ikke tak i sønnen verken fredag eller lørdag.

– Jeg fikk kontakt med XX (kamerat av tiltalte). Han hadde vært i kontakt med NN (tiltalte) via Facebook. Jeg skjønte at han lever. Det var visstnok noe galt med telefonen hans som gjorde at den ikke var i bruk, forklarte faren.

Faren ble beroliget av den beskjeden, men i midten av august tok sønnen kontakt igjen.

– Da hadde han ringt dama mi og skjelt meg ut fordi jeg hadde prøvd å få kontakt. Jeg fikk kjeft i bøtter og spann.

– Hvordan reagerte du på de meldingene? undret aktor Jens Olav Sæther.

– Han var oppskaka, sint. Hvorfor, vet jeg ikke. Men det var veldig ubehagelig for meg, svarte faren.

Faren ble mer bekymret. Han tok kontakt med politiet og legevakten. Han beskrev sønnen som psykotisk og truende.

Faren får etter hvert voldsalarm og leverer anmeldelse til politiet 22. august.

Anmelder sønnen 22. august

Aktor Jens Olav Sæther måtte spørre flere ganger for at faren skulle fortelle om anmeldelsen mot sønnen. Det var tydelig et vanskelig punkt for faren.

– Kan du si noe om bakgrunnen? spurte Sæther.

– Det har jeg nettopp sagt, svarte faren.

– Var dere redde for å bli utsatt for vold?

– Ja.

– Hvorfor var dere redde for det?

– Som jeg har sagt før: Oppførsel, trusler på telefon og Facebook. Jeg har ikke lyst til å gjengi dette så ofte. Jeg regner med dere har all info dere trenger, sa faren.

Aktor forklarte retten ikke har dokumenter fra avhør, og at de derfor må få vite det

– Hvilke tanker gjorde du deg om sønnen din? spurte aktor.

– Dette er ikke normalt. Han må få kyndig hjelp, sa faren.

Aktor Jens Olav Sæther leste deretter opp fra anmeldelsen.

«Faren beskriver sønnen som en tikkende bombe, som når som helst kan finne på voldelige handlinger,» leste Sæther i retten.

Faren skal ha ytret ønske om at sønnen ikke skal straffes, men at han trenger verdig behandling.

– Du har sagt «tvangsinnleggelse og medisinering,» sa aktor Sæther.

– Hvis det står der, så har jeg sagt det, sa faren.

Den tiltalte sønnen fulgte hele tiden med, uten synlige reaksjoner.

«Nå skal du få en annen gutt»

Til slutt undret nevropsykolog Anne Linn Ørbech på om faren hadde endret mening om tiltalte. Hun stusset nemlig ved innledningen til faren, der han sa han ikke hadde merket noe galt ved sønnen.

Faren sa han overhodet ikke hadde endret mening i forhold til det han hadde forklart Ørbech tidligere. Han gjentok noe han har fortalt Ørbech, om sønnens plutselig forandring i 18-årsalderen. Faren hadde også fortalt om en opplevelse der sønnen følte seg overvåket, noe faren hadde oppfattet som paranoia.

Faren fortalte også at sønnen, etter at han hadde tatt medisiner, virket helt annerledes. Og at han hadde godt av innleggelsen i 2012.

– Han klarnet til igjen. Han var medgjørlig. Han hadde et våkent blikk. «Det var det som skulle til pappa. Nå skal du få en annen gutt», sa han, gjenfortalte faren.

Ørbech leste opp flere sitater fra faren.

«NN skal ikke ut på gata, han må ha medisin. Han lurer oss alle. Han er to forskjellige personer. Han kan være hyggelig ansikt til ansikt, men skriver de forferdeligste ting om personer på Facebook. Han er så sinna på psykiatri og politi, at det er helt inni granskauen. Jeg ser for meg 22. juli,» hadde faren sagt.

38-åringen hevder denne mobbingen er en del av et større system av organisert mobbing, et system som også inkluderer psykiatrien på Sunnmøre og politiet. Den tiltalte har tidligere hevdet at det kan være noen av dem som står bak mobbingen, som står bak drapet på Sigrid.

Da retten sa takk til farens vitnemål, avsluttet faren slik:

– Jeg håper det får en rettferdig utgang, dette her.

– Normalt frem til han åpnet munnen

Den siste som vitnet mandag var overlege Lars Stefan Østerholm fra Dikemark, stedet der tiltalte ble tvangsobservert i åtte uke.

Østerholm sa at den tiltalte fungerte vanlig i det daglige med tanke på gjøremål og måltider. Den tiltalte var ikke aggressiv, og det virket ikke som han tenkte på å rømme.

– Alt virket fullstendig normalt, fram til observanden åpnet munnen, sier Østerholm.

Overlege Østerholm sier at det var noen temaer den tiltalte stadig kom tilbake til i samtaler. Dette var blant annet psykiatri, politiet i Ålesund, og familie.

– Det ble nevnt noe som var vanskelig å få tak i, som «The Stalking Game», sier Østerholm.

Dette er temaer som har vært tilbakevendende under rettssaken. Den tiltalte har beskrevet «The Stalking Game» som organisert mobbing fra folk som vil ham vondt.

– Slet med å beskrive følelser

Østerholm forklarte også at det virket som den tiltalte slet med å beskrive følelser.

– Psykologen ba observanden beskrive følelser, og det virket som han hadde en del problemer og slet litt med dette, sier Østerholm.

Den tiltalte fnyser over det Østerholm sier, og henvender seg til medforsvarer Ida Andenæs.

Østerholm forklarte at den tiltalte ikke snakket om Sigrid-saken, med mindre det ble brakt på bane av andre. Etter hvert ble det bestemt at man skulle stille mer direkte spørsmål om dette.

Den tiltalte ga uttrykk for at Sigrid-saken var underordnet andre ting han slet med i livet.

– Dette fordi han sa at han ikke hadde noe med saken å gjøre, så det var lett å overse det, sier Østerholm.

Østerholm sier at flere blant personalet på Dikemark merket seg at den tiltalte mente han hadde «god intelligens».

Aktor Sæther leser opp noe fra rapporten om den tiltalte, der den tiltalte har sagt at «jeg har så mye intelligens, at jeg ikke vet hvordan jeg kan stoppe den».

Den tiltalte ler lavt for seg selv når dette blir lest opp.

I stor tvil om psykose

Østerholm konkluderte slik på spørsmål fra aktor Jens Olav Sæther:

– Vi er rimelig sikre på at vi de åtte uker ikke har sett noe psykotisk på tiltalte. Når det gjelder uttalelser observanden har kommet med, er vi i stor tvil. Vi har ikke tenkt å gå inn i den debatten, sa Østerholm, som påpekte at det er umulig å stille en diagnose så raskt, og basert på den observasjonen de har gjort.

Han påpeker at han personlig ikke har ikke gått inn i tidligere undersøkelser og historikk rundt tiltalte.

Det kunne virke som Østerholms uttalese kom overraskende på de sakkyndige, for etter Østerholms vitnemål, spurte Andreas Hamnes om hvorfor ikke denne tvilen var omtalt i rapporten.

– Vi hadde åtte ukers observasjon før denne rapporten, men tankevirksomheten stopper ikke opp i en sånn sak. For min del hadde jeg et behov for å ventilere mitt inntrykk, svarte Østerholm.