Hopp til innhold

Tror ikke siste ord er sagt i Therese-saken

Etter en lang drakamp får bistandsadvokat Fridtjof Feydt innsyn i politiets dokumenter i Therese-saken.

Fridtjof Feydt og Therese Johannesen

Bistandsadvokat for Therese Johannesens etterlatte, Fridtjof Feydt, mente politiet trenerte papirene i Therese-saken. Nå får han innsyn i dokumentene.

Foto: Yngve Tørrestad/PRIVAT / NRK

Therese Johannessen forsvant sporløst fra Fjell i Drammen i 1988. Svenske Thomas Quick innrømmet først drapet og ble dømt. Men etter gjenopptagelsen av denne saken ble han frifunnet.

I desember i fjor ble det klart at førstestatsadvokaten avgjorde at saken ikke blir gjenopptatt. Men det at Fridtjof Feydt nå får innsyn i dokumentene gjør at han tror at siste ord ikke er sagt i saken.

– Det er særlig to tips som jeg syns er særdeles interessante. Så vi vil se nærmere på om de tipsene kan korrespondere med andre opplysninger som ligger i saken, sier Feydt.

Les også:

– Løse tråder i saken

Bistandsadvokat Fridtjof Feydt som representerer Thereses mor, Inger-Lise Johannessen, har kjempet i over ett år for innsyn i politiets mangeårige arbeid fordi han mener det fortsatt er løse tråder i saken.

Feydt ble oppnevnt som bistandsadvokat for moren da saken mot svenske Thomas Quick ble gjenopptatt. Quick som også er kjent som Sture Bergwall, tilsto og ble dømt for drapet på Therese på slutten av 90-tallet. Men i fjor ble Quick frifunnet. Det var i forbindelse med gjenopptagelsen av denne saken at Feydt ønsket innsyn for å se hva politiet i Søndre Buskerud har gjort i saken.

– Saken ble gjenopptatt, så ble han frifunnet, så ba jeg på ny om dokumentene, men det fikk jeg ikke av en eller annen grunn. Så ble jeg oppnevnt som bistandsadvokat av Drammen tingrett og ba om dokumentene. Heller ikke da fikk jeg dokumentene av mer eller mindre merkelige grunner, sier Feydt.

Feydt førte innsynskravet for tingretten, men ble ikke hørt. Lagmannsretten derimot ga direkte kritikk av tingrettens behandling.

– Det er ganske spesielt at lagmannsretten legger så klare føringer og sier at det ikke foreligger noen juridiske begrunnelser. Så det var en sterk kost å lese, sier Feydt.

Les også:

Artikkelen fortsetter under bildet.

Inger Lise Johannesen

Arkivbilde: Thereses mor, Inger-Lise Johannessen (i midten) kom med sine ledsagere til Tinghuset i Stockholm for å vitne i saken mot Thomas Quick i 1999.

Foto: Løchen, Per / Scanpix

– Feydt holdt tilbake opplysninger

Nå er det klart at tingretten og politiet har besluttet at Feydt skal få innsyn i alle dokumentene. Det bekrefter politiadvokat ved Søndre Buskerud politidistrikt, Jarle Vist.

– Politiet har tidligere nektet Feydt innsyn på bakgrunn av at han har holdt tilbake opplysninger som vi har ment kunne være viktig for etterforskningen, derfor ble han i fjor sommer nektet innsyn. Etter hvert i denne prosessen så har vi mottatt en rekke opplysninger fra Feydt, blant annet en tipsrapport, hvor han har navngitt de fleste kildene til disse tipsene. Slik vi ser det nå, så er det ikke noe fare for politiet og gi han fullt innsyn, sier Vist.

Er det noen sannsynlighet for at denne saken kan bli gjenopptatt?

– Politiet har gjort en grundig vurdering det siste året. Vi har gått igjennom materialet på nytt og også sett på de nye momentene som kom fra i Sverige. Det er ingenting i den svenske behandlingen av saken som kaster lys på noen ny mulig gjerningsmann, eller noen nye spor for oss å søke i, sier Vist.

– En drapsmann går løs

Noen røster ville kanskje hevde at nok er nok og at saken burde får bero, men for familien er det fortsatt viktig å få svar.

– Det er klart at de etterlatte har behov for å få vite hva som egentlig har hendt med Therese. De har ingen grav å gå til og de aner ikke hva som har skjedd med henne. Derfor er det svært viktig å få muligheter til å se hva som kan ha skjedd, sier Feydt.

– I tillegg til det så går det da en drapsmann løs. Hvis ikke han eller hun er avgått med døden, så går det en drapsmann løs, antagelig i Drammensdistriktet, fortsetter han.