Til sengs hele døgnet - får fysioterapi 6 minutter i uka

Hvor mye fysioterapi en langtidspasient får, avhenger av sykdomsbildet og varierer mye etter hvor de bor. Noen pasienter får mer, for eksempel opptrening etter operasjon eller for å vedlikeholde kroppslige funksjoner, mens andre ikke får noe. Noen steder er tilbudet omtrent fraværende, som i Skedsmo.

I gjennomsnitt får fastboende sykehjemspasienter i Oslo og Akershus fysioterapi i henholdsvis 31 og 25 minutter per uke. Men det er stor variasjon, fra kommuner som byr på 6-7 minutter med fysioterapeut i uka, til de som tilbyr over en time.

Oversikten fra Statistisk sentralbyrå bygger på tall som kommunene selv rapporterer inn hvert år. Tallene kommer fram ved at antall fysioterapiårsverk deles på antall beboere, og splittes ned per uke. Tallene inkluderer dermed både tid til møter, rapportskrivning og gangtid mellom pasienter.

Se tall for alle kommuner i Oslo og Akershus lenger nede i saken.

I Skedsmo øst for Oslo får pasientene på de fire kommunale sykehjemmene et magert tilbud. I snitt får de 6,6 minutter med fysioterapeuten ukentlig.

Prioriterer de friskeste

– Tallet stemmer dessverre. Årsaken til at vårt tilbud er så svakt innen fysioterapi, er at vi lever under svært trange økonomiske kår og må prioritere beinhardt, sier Anne Berit Svindal. Hun er avdelingssjef for fysio- og ergoterapi i Skedsmo kommune
.
Hun påpeker at pasienter med heltidssplass i sykehjem i Skedsmo har et svært lavt funksjonsnivå og er veldig gamle.

– På de fire sykehjemme med heltidsplasser tilbyr vi stort sett bare fysioterapi ved akutte skader, som brudd osv. Det er ingen form for trening eller aktiviteter.

I stedet satser Skedsmo tiden til sine 2,7 årsverk med fysioterapeuter og 1,5 årsverk med ergoterapi på korttidspasientene.

– Vi har dreid satsingen vår mot dem og hjemmebasert rehabilitering. Dette er pasienter som vi har håp om å få så friske at de kan flytte hjem igjen, sier Svindal.

Langtidssyke taper

Etter at samhandlingsreformen ble innført 1. januar 2012 er sykehusene blitt raskere til å skrive ut fedigbehandlede pasienter. Disse blir ofte overført til sine hjemkomuner hvor de har behov for videre pleie og opptrening.

Med denne reformen fulgte det økte bevilgninger, men forutsetningen var at kommunene skulle ta mer av ansvaret for innbyggernes helse selv. Det skulle bli mer attraktivt å satse på rehabilitering og forebygging. Om dette har fungert etter hensikten er omstridt.

I årene fra 2011 til 2012 har tilbudet om fysioterapi til de eldste og sykeste langtidspasientene stått omtrent stille eller bare økt svakt.

I Akershus-kommunene under ett har fysioterapitilbudet økt fra 22 til 25 minutter i uka. I Oslo er tilbudet litt redusert fra 32 til 31 minutter. På landsbasis er tallet 21 minutter i 2012, ett minutt opp fra året før.

Redd for å klage

I fjor fikk pasientombudene i landet tilsammen 40 klager fra pasienter og pårørende på fysioterapibehandling.

Klagene gikk enten på kvaliteten, eller på omfang, regelmessighet eller fravær av slik behandling. Året før var det 26 slike klager.

Pasientombud i Akershus Knut Fredrik Thorne er ikke overrasket over at satsingen mangler.

– Det gikk som vi fryktet. Etter samhandlingsreformen blir nyutskrevne pasienter prioritert. Kommunene sparer nemlig penger på å få dem på beina igjen. De som lider er kronikere og langtidssyke, sier han.

– Mange er redde for å bli stemplet som "vanskelige". Det gjelder både pårørende og pasienter. Mange steder tas det ille opp at feil blir påpekt, og eldre lar være å klage i redsel for at ting skal bli enda dårligere, sier Thorne.

Thornes tips

Han tipser om at pårørende må stille tydelige krav og følge opp. De må be om utskift av pleieplan og journaler, og dermed kan de se nøyaktig når fysioterapeuten kom, hvor lenge vedkommende ble og hva som ble gjort.

– Alt slikt skal skrives inn i journalen, og er et godt hjelpemiddel hvis pårørende vil klage på omfang eller regelmessighet, sier han.

Landsgjennomsnittet er den gule linjen. I 2012 var det på 21 minutter. I 2011 var snittet på 20 minutter, det samme som i 2008..

NB: Grafen baserer seg på tall som kommunene selv rapporterer inn til Statistisk sentralbyrå ved hvert årsskifte. Etter at kommunene har fått anledning til å rette feil, ble ferske 2012-tall publisert 17. juni. Det vil trolig likevel være feil i materialet, siden dette er bare ett av flere tusen parametre som kommunene måles etter.