Skolepsykologen var til god hjelp da Kaia fikk kyssesyken siste året på videregående.
Foto: Vegar Erstad / NRK– Det er mange som vegrer seg for å gå til psykolog fordi det høres litt farlig ut. Det å bare kunne gå til psykolog rett ned i gangen ufarliggjør det, sier Kaia.
Selv opplevde hun en tøff start på det tredje året på videregående da kyssesyken satte henne helt ut av spill i tre måneder. Fordi hun gikk på Ullern videregående skole i Oslo fikk hun hjelp som andre i samme situasjon ikke får.
- Les også:
For Ullern videregående er med i et prosjekt som gjør at de har de psykolog flere dager i uka.
De to siste årene har fem ungdomsskoler og fire videregående skoler i bydelene Ullern og Frogner vært med i prosjektet der elevene kan gå til en skolepsykolog med alt fra hverdagsproblemer til mer alvorlige psykiske problemer.
Prøveprosjekt har vært finansiert av Helsedirektoratet med to millioner kroner. Men til nyttår er pengene brukt opp. Nå håper bydelene å få penger så de kan fortsette prosjektet.
– Vi har møtt langt fler ungdommer i løpet av disse årene enn de som blir henvist til spesialisthelsetjenesten på ordinært vis, sier Jonas Paulsen, leder av Skoleprosjektet.
Avhengig av støtte
Siden desember 2012 har Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk Vest (PUB Vest) hatt kontakt med til sammen 80 elever som trengte spesialisthjelp ved to av de ni skolene.
Ifølge Skoleprosjektet hadde ikke 90 prosent av disse ungdommene fått hjelp på dette tidspunktet uten prosjektet.
– Flere av ungdommene vi har møtt kunne ha utvikler mer alvorlige og varige psykiske lidelser hvis vi ikke hadde kommet til på et tidlig punkt. Jo tidligere man kommer til jo større sannsynlighet er det for at man klarer å hjelpe, sier Paulsen.
Siden sykehusene i dag ikke får refundert utgiftene for konsultasjoner utenfor sykehuset, er skolene avhengig av støtte fra Helsedirektoratet.
Siden BUP Vest er så fornøyde med resultatene, vil fortsette selv om de ikke får mer penger, men det utover andre deler av budsjettet.
- Les også:
- Les også:
– Hjalp meg med å se framover
Før Kaia ble syk var hun en aktiv jente som både var elevrådsleder, drev aktivt med sport og hadde to jobber. Da sykdommen satte henne helt ut av spill ble hun stresset og følte at hun ikke strakk til lenger.
Selv om hun bare besøkte skolepsykologen to ganger mener hun det hjalp henne videre.
– Jeg ble stresset av at jeg ikke fikk være med på alt som før. Psykologbesøket gjorde at jeg fikk orden på tankene og hjalp meg til å tenke framover, sier Kaia.
Hun håper derfor at prosjektet kan få fortsette slik at også andre kan få den hjelpen som hun fikk.
– Jeg tror det er flere som vil bruke skolepsykolog. Elever vil nok bruke det for å senke stressnivået eller rydde opp i tankene. Så kan må også bli sendt videre hvis man trenger det, sier Kaia.
– Helt riktig måte å jobbe på
Helseminister Bent Høie
Foto: Vegar Erstad / NRKHelseminister Bent Høie er imponert over resultatene til prosjektet, men kan ikke love penger til videre finansiering i første omgang.
– Dette er helt riktig måte å jobbe på. Hvis det er noen utfordringer i systemet som hindrer at man kan arbeide på denne måten videre, så er det min jobb å gjøre noe med det, sier Høie.
Også helsebyråd, Øystein Eriksen Søreide, er enig i at det er viktig å ha et lavterskeltilbud.
– Det er viktig å tilpasse systemet til ungdommen, ikke omvendt. Vi har derfor bevilget 20 millioner kroner mer til skolehelsetjenesten neste år, og det er med å finansiere også denne måten å jobbe på, sier Eriksen Søreide.
- Les også:
