Ett år siden skredet i Gjerdrum: – Et tap og en sorg som sitter igjen lenge

Torsdag er det ett år siden det største kvikkleireskredet i ny norsk tid rammet Gjerdrum.

Ti personer og et ufødt barn mistet livet. Det tok 83 dager før alle ble funnet.

Om lag 200 personer mistet hjemmene sine. Skredet, som tok med seg over 30 leiligheter natt til 30. desember 2020, har blitt et felles traume.

Men det har også knyttet bygda sterkere sammen. Dagen markeres i dag for å minnes de døde, og for å holde fast ved den varmen og omsorgen som har preget samfunnet siden.

Tilbake til hverdagen

– Jeg husker det sterkt. Det er stille romjul og jeg ligger i senga og våkner av at telefonen vibrere på nattbordet og det står Politidistrikt Øst på displayet. Jeg må reise til kommunehuset for å ta imot evakuerte. Det er den første beskjeden jeg får.

Slik beskriver ordfører Anders Østensen (Ap) skrednatten i Gjerdrum. Nå, ett år senere, forteller han om en kommune der mange har fått tilbake normaliteten i hverdagen sin.

– Det er gjerne det man lengter etter når en tragedie rammer. Men mange er fremdeles sterkt berørt. Og det er klart at de som har mistet noen – det er et tap og en sorg som sitter igjen lenge.

Gjerdrum er ei lita bygd med om lag 7000 innbyggere. Tapet av så mange medborgere, har satt dype spor.

– Jeg husker da vi sto her for et år tilbake, den følelsen av avmakt og frykt som vi alle følte. Det kommer litt tilbake når man står her nå, sier Østensen.

Flere har et behov for å være sammen i denne tiden. Derfor holder kommunen åpent på Kulturhuset. I tiden etter skredet, og fram til i dag, har det vært et viktig samlingssted.

– Kjærlighet for bygda

Geir Olsen var blant de mange som ble evakuert for ett år siden. I dag stiller han opp som frivillig.

– Jeg føler jeg må gi noe tilbake. Jeg har fått så mye positivt fra Gjerdrum, så nå er det min tur til å bidra.

Olsen sier det er viktig for ham å være her i dag.

– Det gjør meg litt godt, egentlig. I stedet for å bare sitte hjemme, er det bedre å være her sammen med venner og kjente. Hele dette raset har knyttet Gjerdrum veldig sammen.

Leder av Ungdomsrådet i Gjerdrum, Daniel Meyer Mohammadi, sier folk er flinke til å ta vare på hverandre.

– Alle har en kjærlighet for bygda. Det gjør det lett for at man støtter hverandre.

Det er satt ut bålpanner og benker som utendørs samlingssteder. Innbyggerne har blitt oppfordret til å tenne lys og henge opp hjerter med varme tanker og ord.

Torsdag ettermiddag er det minnekonsert ved Knut Bjørnar Asphol og Erlend Gunstveit, som strømmes. Det organiseres fakkeltog, og ordføreren har lagt ned en krans til minne om de omkomne.

De første på stedet

Til stede ved markeringen i dag er også flere fra redningstjenesten som bidro i det vanskelige arbeidet for ett år siden.

Tidlig på morgenen 30. desember 2020 går alarmen hos Romerike Brann- og redningsvesen.

Klokken er noen få minutter over fire. De får meldinger om en naturhendelse i Gjerdrum.

Tankene begynner fort å surre i hodet til brannkonstabel Inge Myhrer. Han vet at det er mye kvikkleire dit de skal.

– Allerede på vei ned trappa begynner vi å tenke worst case scenario. Det kan være kvikkleire, sier brannmester Martin Weider.

En vegg av leire

I Gjerdrum for ett år siden er det mørkt og kaldt. Brannvesenet er på vei fra Skedsmo til Ask.

– Det er dårlig kjøreforhold, mye snø og dårlig sikt. Det tar dobbelt så lang tid, sier Martin Weider.

Når de kommer fram til Ask møter de en vegg av leire som flyter over riksveien. De varsler ifra om at dette er større enn noe de har sett før.

Inge Myhrer og en kollega får i oppgave å evakuere beboere i Nystulia.

– Vi startet med evakuering av husene til fots, over jorder og veier og det som var, sier Myhrer.

De løper mellom husene, banker på dører og roper for å vekke folk. Samtidig er det enorme krefter i sving nede i skredgropa.

– Vi hører at masser flytter på seg og at trær knekker som fyrstikker, sier Weider.

Stor redningsaksjon

Samtidig som evakuering av Nystulia pågår, flyr helikoptrene over gropa og leter etter overlevende.

Politiets piloter trosset hardt vær og vanskelige flyforhold.

15 personer ble reddet ut av skredgropa. To av dem var Steinar og Jan-Tore som hjalp hverandre nede i gropa.

5. januar ga redningsmannskapene opp håpet om å finne flere overlevende.

Skredet, og redningsaksjonen, har satt sine spor.

– Du kommer hjem, det går noen dager og du begynner å tenke på hva vi har gått gjennom. Vi strakk strikken langt. Det var ikke gitt at alle skulle komme hjem, sier Martin Weider, som tenker på de som savner noen til julefeiringen i år.

Utløst av rekordvåt høst

Et ekspertutvalg mener erosjon i Tistilbekken, som renner gjennom rasområdet, er årsaken til skredet. Den direkte utløsende årsaken var den rekordvåte høsten, mener utvalget.

Utvalget skal legge fram en offentlig utredning i mars der også ansvarsforhold skal drøftes.