Hopp til innhold

Ett år siden meteorittene traff – fortsatt ikke funnet et fnugg

Tre små steiner ligger gjemt dypt inne i Finnemarka i Lier. I et år har folk vært på jakt etter de utenomjordiske skattene, uten hell.

En meteoritt, og en vanlig stein.

Meteorittene er vanskelig å skille fra vanlige steiner. Til venstre er en meteoritt, og til høyre er en våt stein.

Foto: Anders Haualand / NRK

25. juli i fjor kunne befolkningen i Sylling se opp på nattehimmelen og få med seg et syn av de sjeldne.

En meteoroide krasjet inn i atmosfæren med kolossal kraft.

– Folk ringte fordi det skranglet i husene, sier Morten Bilet, meteorekspert i Norsk meteornettverk.

På kort tid ble den bremset ned fra 57600 km/t, til 250 km/t.

– Rett over her kom den, og traff bakken inne i Finnemarka.

Morten Bilet viser hvor meteoren traff.

Bilet viser hvor meteoroiden kom fra på himmelen mot Finnemarka.

Foto: Anders Haualand / NRK

Den enorme oppbremsingen gjør at den brenner nesten helt opp på grunn av friksjonen med luften. Men ikke alt brant opp.

– På videoene av meteoren, kunne vi se at den delte seg opp i tre små biter som traff bakken, sier han.

Nåla i høystakken

Det tok ikke lang tid før folk strømmet til området på jakt etter romsteinene.

– Det er mange som har gått og leitet, og vi har fått avgrenset området litt mer. Men steinene traff bakken i 250 km/t. Hvis de ikke treffer noe hardt, graver de seg ned en halvmeter under bakken.

Morten Bilet, meteorekspert i Norsk meteornettverk.

Morten Bilet, meteorekspert i Norsk meteornettverk.

Foto: Anders Haualand / NRK

Det er også flere vann i området, og hvis meteorittene landet der, er det liten sjanse for å finne de igjen.

– Men det er alltid et håp om at de har truffet et tre eller en stein. Da er det større sjanse for at de har mistet farten sin og man kan finne dem på overflaten, sier Bilet.

Kort sagt er ikke vått skogsterreng det beste stedet for å finne de langreiste steinene.

Her eksploderte meteoren, ifølge beregninger fra Jordskjelvinstituttet og Meteornettverket.

– Hadde det vært vinter, så hadde det vært mye enklere. Da er det frost i bakken, og det ligger et lag med snø over som et mykere lag. Da kan man gjerne finne dem liggende på overflaten når snøen smelter.

Les også Dette må du se etter hvis du skal finne meteoritten i Finnemarka

– Ligger en årslønn til den heldige finneren

Selv om sjansene kan virke astronomisk små, har ekspertene fortsatt håp om at meteorittene blir funnet.

– Man vet med sikkerhet at de har falt ned der. Og man kan jo håpe at turgåere eller profesjonelle letere en dag vil finne dem, sier Jon Larsen, stjernestøvforsker.

Stjernestøvforsker Jon Larsen.

Jon Larsen, stjernestøvforsker.

Foto: Birger Kjølberg

Om man finner meteorittene kan de lære oss mer om det finnes ute i verdensrommet.

– De er ganske unike alle sammen, og kan fortelle oss om forholdene i solsystemet for lenge siden, sier han.

Avhengig av hvilken type meteoritt man finner, kan de være verdt enorme summer. Opp mot 5-6 tusen kroner per gram.

– Jeg vil tro det ligger en årslønn der ute til den heldige finneren.

En meteoritt

En av kjennetegnene på en meteoritt er at de ofte er magnetiske.

Foto: Anders Haualand / NRK