Flere titalls folkevalgte har allerede brutt med partiet sitt

– Tidspunktet for overgangen kunne nok ha vært mer gjennomtenkt. Impulskontroll lærer jeg vel så lenge jeg lever, sier Morten Sommer.

Han ble valgt inn som Frp sin eneste representant i kommunestyret til Nore og Uvdal i Buskerud.

Allerede på valgkvelden den 9. september bestemte Sommer seg for å bytte parti til Høyre. Overgangen ble offentliggjort tre dager etter valget.

– Jeg hadde ikke lyst til å være partiets eneste representant og sitte på et møterom alene. Miljøet for drøfting hadde blitt veldig lite, og det er viktig å være en del av en gruppe.

Sommer er én av minst 32 folkevalgte over hele landet som har meldt seg ut etter årets valg. Det viser en kartlegging NRK har gjort, men det kan være flere tilfeller.

Disse ble valgt inn som representanter for sitt parti i de ulike kommune- og bystyrene. Mange står nå som uavhengige, mens noen har gått over til andre partier. I tillegg har minst 16 vararepresentanter meldt seg ut.

– Jeg tror folk kan tenke at det var et egoistisk valg. Jeg kommer likevel til å kjempe mine gamle saker, og jeg snur ikke ryggen til noen, sier Sommer.

• Du valgte dem inn - de meldte seg ut

Personkonflikter får ofte skylden

NRK har snakket med flere av denne høstens avhoppere. Disse forteller blant annet om personkonflikter innad i lokallagene.

I flere tilfeller har nettopp dette vært årsaken til at de folkevalgte meldte seg ut, som i bompengepartiet i Klepp kommune i Rogaland.

– Vi hadde en konflikt i partiet som førte til at jeg og nesten samtlige i lokallaget meldte oss ut, sier Geir Morten Øvestad, tidligere kommunestyrerepresentant for Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB).

Også Harald Wessel-Berg og Randi Eng meldte seg ut av partiet Nei til bomring i Drammen og gikk over til Frp på grunn av konflikter.

– Vi var en sammensatt liste fra forskjellige partier i utgangspunktet, og det var stridigheter oss imellom. Du kan kalle det personlige uenigheter, sier Wessel-Berg.

Her er noen flere eksempler:

• I Sunnfjord i Sogn og Fjordane meldte Kjell Navelsaker seg ut av Høyre på grunn av tillitsproblemer.
• I Kristiansand valgte fire bystyrerepresentanter fra Demokratene å bli uavhengige på grunn av det de omtaler som ekskludering.
• I Loppa i Finnmark valgte fire av fem i Sps kommunestyregruppe å melde seg ut av partiet. Årsaken var konflikt i ledelsen.

Maktkamp i partiene

Maktkamp i partiene har også ført til utmeldinger. Flere avhoppere har vært uenig i spørsmål om hvem som skulle samarbeide, og hvilke posisjoner folk skulle få.

Misnøye med valg av allianse var hovedårsaken til at Stein Roar Eriksen og Eli Johanne Ruud fra Ringerike Arbeiderparti ble uavhengige.

– Jeg meldte meg ut fordi partiet mitt inngikk et valgteknisk samarbeid med Frp. Vi sa klart ifra at vi ikke ville ha Høyre og Frp med oss, og jeg mente vi skulle jobbe mer for å gå til rødgrønt, sier Ruud.

Her er noen flere eksempler:

• I Dyrøy i Troms valgte SVs ordførerkandidat, Kjell Jostein Lillegård, å bli uavhengig etter valget. Han kunne ikke stå inne for et samarbeid med Ap og Høyre.
• I Ørland i Trøndelag ble det politisk kaos i Høyre etter at deres avtale med Sp ble brutt. Nyvalgt kommunestyrerepresentant i Høyre, Nina Gjul Finseth, var blant de utmeldte.
• I Evenes i Nordland meldte Rune Hamnes og Petter Paulsen seg ut av Høyre for å bli uavhengige representanter. Årsaken var partiets samarbeidsavtale med Evenes Tverrpolitiske liste.

– Mer offentlig skittentøyvask i år

Statsviter og førsteamanuensis ved Handelshøyskolen i Drammen, Dag Einar Thorsen, sier at det har vært ekstra spennende å følge med på valget i år.

Årets lokalvalg har nemlig vært preget av mer uro enn normalt, mener Thorsen.

– I år har vi sett mer av at forhandlingene har utspilt seg i det offentlige rom. Det har vært mer offentlig skittentøyvask og flere «stunt». Antallet avhoppere er usedvanlig høyt.

Han tror mye av uroen skyldes at det har kommet flere nye partier på banen. Disse har ingen sterk organisasjon i bunnen, noe som får konsekvenser for kvaliteten, mener Thorsen.

– De må ta de kandidatene de kan få, og ikke kandidatene de egentlig vil ha. Mange lokallag har heller ikke et apparat for kursing av medlemmene som kommer til.

Som en annen mulig forklaring på uroen og de mange utmeldingene, peker Thorsen på at lokalpolitikken ikke egner seg for ideologi.

– Mange lokalpolitikere melder seg inn i et parti fordi de brenner veldig for enkeltsaker. De har dermed ikke nødvendigvis noen sterk tilknytning til partiets ideologi, og det kan gi noen rare utslag.

• Vil ha færre avhoppere i neste valgperiode: – Forventer at folkevalgte er lojale

Velgerne har reagert

Thorsen mener det er spesielt å bryte med sitt eget parti så kort tid etter et valg.

– Det er ekstra spesielt hvis man i tillegg går over til et annet parti. Hvis årsaken er personkonflikter, kan det være vanskelig å rettferdiggjøre avgjørelsen overfor velgerne.

Han tror nemlig at årsaken til utmeldingen har mye å si for en avhoppers troverdighet videre, samt velgernes reaksjon på avgjørelsen.

Årets avhoppere har fått kjenne på både negative og positive reaksjoner.

– Det var veldig mye drittslenging en stund. Velgerne følte at vi sviktet dem, sier Laila Ellefskaas, tidligere representant for Demokratene i Kristiansand.

Også Lillegård ble lunkent mottatt da han brøt med sitt parti.

– Det var mye skriverier i lokalavisen og på sosiale medier. Da dette pågikk som verst, tenkte jeg at jeg var ferdig som lokalpolitiker, sier Lillegård.

Andre avhoppere har opplevd å få støtte fra velgerne, og noen har ikke fått noen reaksjoner overhode.

Ingen av de uavhengige som NRK har snakket med har tatt stilling til om de vil melde seg inn i et nytt parti i fremtiden.

• Les også: Ein mann og hans kommune