Hopp til innhold

Ernæringsfysiolog: – Jeg ville ikke satt yoghurt på lista

– Faren med yoghurt er hvis den erstatter annen mat med mindre sukker i, sier eksperten. Hun forstår at foreldre reagerer på matregler i barnehagen.

Matpakke

Hvorvidt den er sukkerfri eller ikke spiller ingen rolle. Foreldre i Oslo bes om å ikke legge yoghurt og annen usunn mat i matpakka til barnehagebarn.

Foto: Privat

Alna bydel i Oslo skal i løpet av våren innføre nye regler om matvett i barnehagene. Saken har skapt mye debatt i løpet av dagen.

Pizza, pølser og hamburgere er det ikke lov å ha i matpakken. Det foreslås suppe på termos i stedet for solbærtoddy eller kakao som varm turdrikke. På veien har også yoghurten blitt utestengt fra det gode selskap.

Mette Svendsen

Mette Svendsen ga barna sine yoghurt da de var små, og kakao ble brukt for å lokke dem med ut på tur.

Foto: Trine Bråthen / NRK

– Slike regler kan høres strenge ut, og jeg skjønner at folk reagerer på at barnehagen vil bestemme. Foreldre er de som har best oversikt over kostholdet til barna, sier Mette Svendsen, som er klinisk ernæringsfysiolog ved OUS.

Yoghurt eller ikke?

Spesielt forbudet mot yoghurt har engasjert mange.

– Det er mange sukkerbiter i yoghurt, men den inneholder tillegg mange av de næringsstoffene som er i melk og som er gunstige i et barns kosthold, sier Svendsen.

– Så du ville ikke satt yoghurt på en forbudsliste?

– Nei.

Likevel er det grunn til å advare mot for mye sukker, sier ernæringsfysiologen.

– Enkelte grupper barn og ungdom har et høyt sukkerinntak i kostholdet, mye høyere enn vi anbefaler. Sukker gir energi men ikke næring, og hvis slik mat erstatter annen mat får barnet for lite næring til optimal vekst og utvikling.

De ressurssterke reagerer

Folkehelse i barnehagen

Slik ser informasjonsheftet som barnehageforeldrene i bydel Alna har fått.

Foto: Bydel Alna / Faksimile

På den andre siden av Groruddalen innførte de et lignende helsetiltak i fjor.

Avdelingssjef for barne- og ungdomsavdelingen i bydel Grorud, Morten Sanden, forteller at de møtte noe motstand da de gjennomførte folkehelseprosjektet.

– Det er klart at man kan føle seg tråkka på tærne når noen kommer tilbakemelding på matpakka du gir til barna. Og det er gjerne de mest ressurssterke som reagerer, de som har kontroll, sier Sanden.

Mindre sukker og mer aktivitet har gitt resultater i de 24 barnehagene i bydelen som har fulgt retningslinjene.

– Vi har flere meldinger på at de får en annen barnegruppe. Det er enda tidlig og ikke så målbart, men opplevelsen er at barna er roligere og mer konsentrerte. Mange foreldre sier de lært noe nytt om kosthold. At de ikke visste hvor mye sukker mange matvarer faktisk inneholder, sier Sanden.

Nå planlegger bydelen å utvide folkehelseprosjektet, neste gruppe er ungdommer.