Historien om journalisten Håvard Melnæs begynner etter hvert å bli velkjent. Han begynte å jobbe i Se & Hør i 1996, og gjorde det sånn passe bra som kjendisjournalist.
Da Kronprins Haakon og Mette Marit ble kjærester, var selvfølgelig Se & Hør interessert i dette, og siden Melnæs vanket på noen av de samme utestedene som Mette Marit, satte de ham på saken.
Melnæs dro til Kristiansand og ble kjent med med faren til Mette Marit, Sven O. Høiby, senere kjent som Svenno. De to ble etter hvert gode venner, men det var et ganske merkelig vennskap.
Fikk dårlig samvittighet
Svenno stolte på at Melnæs hadde gode hensikter, og foret Se & Hør med barndomsbilder og historier om datteren sin. Til gjengjeld ga de ham penger, de kjøpte telefon til ham og dekket barregningene hans, som ikke var helt ubetydelige. Dette førte til at forholdet mellom far og datter ble svært anstrengt.
Det førte også til at Melnæs fikk dårlig samvittighet for jobben han gjorde i Se & Hør. Han følte seg så råtten og hatet at han sluttet i jobben i 2005, og skrev den utleverende boken En helt vanlig dag på jobben, hvor han fortalte om hva slags metoder som ble brukt i Se & Hør.
Og her kommer filmen som er basert på boka. Se & Hør har blitt døpt om til Folk Flest. Manus ved Erlend Loe, regi ved Terje Rangnes, Ingar Helge Gimle i rollen som Svenno, og Jan Gunnar Røise i rollen som Håvard Melnæs.
Spiller Svenno
Trykk på bildet for å se video.
Fristet av penger og glamour
En helt vanlig dag på jobben er en blanding av lattermild satire over Norges største ukeblad og personlig tragedie.
Det er historien om en forsiktig gutt som blir fristet av penger og glamour, og om en pappa som savner datteren sin, men som roter det til gang på gang.
Filmen prøver seg på noen meta-grep, der den virkelige Håvard Melnæs dukker opp på filmsettet og sier at det var ikke egentlig sånn det skjedde, og at han er ganske sikker på at han hadde kulere klær i 1996. Dette er sikkert for å minne oss om at vi ikke får den hele og fulle historien, men det virker mest av alt forstyrrende. Ikke minst går dette grepet utover troverdigheten til den fiktive Melnæs, som vi aldri kommer helt innpå.
Ingen stor film
Filmens store styrke ligger i Ingar Helge Gimles framstilling av en av Norges mest latterliggjorte menn, nemlig Svenno. Han tar noen mildt sagt rare valg, men han fører seg med en viss verdighet, og det er hele tiden ham vi heier på. Like mye som denne filmen beskriver norsk presse, beskriver den alkoholisme.
Når man lager en norsk film som handler om en kontrovers i norsk media, kan man i det minste være sikker på at filmen får bred pressedekning, for vi simpelthen elsker å snakke om oss sjøl, og hvilken rolle vi spiller i samfunnet.
Dette er ingen stor film, men den er stappfull av kjendiser, undergang, slemme hint både hit og dit, og så litt håp på slutten, og dermed er det veldig pirrende likevel. Litt som Se & Hør, egentlig.
Jeg lurer på hva slags terningkast Mette Marit ville ha gitt.
Les også:
