– Det denne prøven viser, er at du har høy risiko for benskjørhet, sier tannlege Darya Bassari ved Smil tannlegesenter.
Pasient Elisabeth Hafslund blir overrasket.
– Jeg skvatt litt fordi jeg trodde ikke jeg hadde det, sier hun.
Hafslund fikk tilbud om å sjekke seg for benskjørhet fordi hun er over 50 år og kvinne. Tannlegen tar bare vanlige røntgenbilder som alltid og kjører bildene gjennom en analyse som heter «Boneprox».
Bedre for samfunnet og pasienten
Rundt én tredjedel av kvinner over 50 lider av benskjørhet. Et hoftebrudd koster staten 1 million kroner og 10.000 nordmenn brekker hofta hvert år. Nå håper tannlegene at denne lavterskel måten å sjekke for benskjørhet hjelper på å få ned tallene.
– At man oppdager benskjørhet ved en mye tidligere fase, tjener ikke bare enkeltmennesket, men også samfunnet på, sier Alireza Sorodi, daglig leder ved Smil tannlegesenter.
Han tilbyr dette ved sine fem tannklinikker i Oslo. Det koster ingenting ekstra for pasienten. Det tar heller ikke mye ekstra tid for tannlegen.
Benskjørhet i familien
Analysen bruker kunstig intelligens for å sjekke etter tegn på benskjørhet. Det hele baserer seg på et stort EU-forskningsprosjekt, Osteodent-studien.
Flere tannleger over hele landet har innført analysen.
Hafslund har benskjørhet i familien, har brukket noen tær i det siste og var glad for at hun kunne kombinere det med årskontrollen.
– Det var grunnen til at jeg ville komme. Jeg har utsatt å sjekke det lenge, men at det ble gjort så lett tilgjengelig sammen med årskontrollen av tennene, gjorde at terskelen ble senket, sier hun.
Tannlege Bassari ba Hafslund om å be fastlegen om en henvisning til CT.
Fraråder analysen
Bente Brokstad Herlofson er professor ved institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på og behandler pasienter med bivirkninger av medisiner som påvirker benomsetningen i kroppen.
Herlofson er selv tannlege og er skeptisk til at tannleger risikovurderer pasienters benmasse.
– Det er svært positivt hvis tannleger kan spille en større rolle for allmennhelsen, men det må forankres. Legene har her, så vidt jeg vet, ikke blitt involvert og det burde de ha blitt.
Hun forteller at henne bekjent er ikke dette en validert, anerkjent og etablert metode. Hun sier at flere studier er nødvendig. Herlofson reagerer på at tannlegen forteller pasienten at hun bør få en henvisning til CT.
– Jeg mener at tannlegene bør overlate utredning av benskjørhet til legene, sier Herlofson.
Hun fraråder pasienter å gå til tannlegen for å gjøre dette.
Til slutt sier hun at et nært samarbeid mellom helseprofesjonene er svært viktig og nødvendig. Fremover skal de håndtere en aldrende befolkning som lever lenger og vil ha større behov for helhetlig helsehjelp.
Gå direkte til fastlegen
Ortoped Lene Solberg er leder for styret i Faggruppe for osteoporose og benhelse i Norsk ortopedisk forening. Hun er enig med Herlofson og mener dette er helt unødvendig.
– Ikke gå omveien om tannlegen. De kan uansett ikke gi deg utredning og behandling. Gå til fastlegen direkte om du mistenker at du er benskjør, sier Solberg.
Hun påpeker at det er langt fra alle osteoporose-pasienter man kan se sykdommen i kjeven, siden kjeven modelleres annerledes enn resten av kroppen.
– Her kan man få en falsk trygghet på at man ikke er benskjør, men så er man det allikevel, sier ortopeden.
Ikke enig i kritikken
Utvikleren av programvaren «Boneprox» sier til NRK at de er uenig i kritikken. De hevder at flere leger ble involvert og har i dag samarbeid med flere private aktører.
De avviser at de gir pasienter falsk trygghet.
– Vi stiller ingen diagnose, men gir en indikasjon på hvordan det står til med benkvaliteten hos pasienten, sier Theodor Remman i Boneprox.
For Elisabeth Hafslund ble det en god opplevelse. Nå som hun vet, håper hun at hun kan være litt forsiktig.
– Det var fint å få sjekket det. Jeg håper at siden dette ble oppdaget tidlig, vil jeg slippe mye plager, sier Hafslund.