Med den dirrende, lodne rumpa til værs og med hodet stukket ned i en løvetann, står en humle og drikker fredelig. Mens den slurper og suger, brummer bakdelen i trange, stripete underbukser opp av pollenmatfatet.
«Bzzz, bzzz, nam-nam».
Vi koster på oss et par bi(e)setninger til:
Et gammelt munnhell sier at humla egentlig ikke skal kunne fly fordi vingearealet er for lite i forhold til kroppsarealet. Men herr og fru Humle kjenner ikke til aerodynamikkens strenge kodeks.
Det finnes over 200 ville bier i Norge, 35 av dem er humler – og de har stor betydning for pollinering på den nordlige halvkule.
Foto: Knut Brendhagen / NRKDen flyr likevel.
Dermed suser humla av gårde i sin maitravle, tjukkastjomslige munterhet.
Men langt kommer den ikke. Ikke i dag. For vips! så fløy den dovent inn i en håv ...
Pollinering og humle på timeplanen
– Dere har fanget en som faktisk er litt sleip, sier økolog Erik Wegge Bergvik til to ungdommer som visselig har en humle på boks.
– Ser dere hva den heter?
«Gjøkhumle», svarer de to humlefangerne.
Økologen forteller at sleipingen er sleip som nettopp en gjøk; denne legger også sine egg i andres bol.
Erik Wegge Bergvik underviser elevene i viktigheten av humler og pollinering.
Skoleelevene følger nøye med.
Biolog Erik Wegge Bergvik er humleinstruktør.
«Nooomminn, så søt», utbrytes det begeistret da humla lar seg klappe - til elevenes overraskelse.
– Men vi skal ikke være altfor sure på dem. For bolet er med på å pollinere likevel, poengterer Bergvik.
Så slippes humla ut i det fri igjen.
– Humlene er truet
Pollinering og humlevelferd. Det er hva dette handler om.
37 ungdomsskoleelever fra Steinsfjorden Montessori-skole lusker rundt med håv, insektglass og kikkertøyne i gresset ved skoleområdet på Ringerike.
Over seks dager er det pollinering og humler som står på timeplanen. Elevene skal fange humler, lære om dem og spre kunnskapen videre.
Alt i regi av firmaet Karbonfanger.
– Elevene skal lære seg å bli instruktører, slik at de kan undervise foreldre, søsken og yngre elever, sier Toril Mentzoni.
Foto: Anders Haualand / NRKDaglig leder Toril Marianne Mentzoni forteller at Karbonfanger til daglig jobber med regenerativt landbruk.
Da er målgruppen bønder.
– Men vi inviterer ungdommer med tilknytning til gård for å lære dem om humler. Men humlene er truet og de trenger menneskelig hjelp. Derfor er det veldig viktig at de finner ut hvordan de kan hjelpe dem.
Og hvordan hjelpe dem?
– Stort sett ved å gi humlene noe å spise, slår hun fast.
Visste ikke det var mulig å klappe humler
To av elevene som er med på humleskole, er Emil Hansen (13) og Staś Kwiatkowski (12). Begge har fanget humler – og klappet et par av dem.
– Det er veldig gøy. Det kiler i hånda. Veldig rar følelse. Visste ikke at det var mulig å klappe humler engang, forteller en oppglødd Emil.
Emil Hansen (til venstre) og Staś Kwiatkowski synes det er spennende med humleskole.
Foto: Anders Haualand / NRKStaś synes det var mest stas å lære om dronninghumla.
– Hun kan få 400 barn, og velge om den vil ha gutter eller jenter!
Hjelp en humle
For å formere seg trenger alle blomsterplanter å bli pollinert. Én humle kan pollinere flere hundre blomster på én dag.
Men dessverre har menneskene surret det til for seg selv. Og ikke minst for humlene – ved å ta fra dem deres naturlige habitat, deres leveområder.
Ifølge artsdatabanken er det en høy andel truede arter blant pollinerende insekter generelt, særlig blant bier og humler. Hele 17 prosent av villbiene og humlene er truet, og nesten 31 prosent er på Rødlista – arter som har risiko for å dø ut fra Norge.
Enkelt sagt: Dør biene ut, vil mange av plantene vi spiser også forsvinne.
– Jeg jobber til daglig med karbonfangst og lagring, og da må vi ta med humlene. For humlene sier også ja til mer liv i jorda, sier Toril Mentzoni.
Færre blomsterenger, sprøytemidler på åkere, og også gjengrodde skoger, skaper dårlig levevilkår for bier på jakt etter nektar.
Foto: Knut Brendhagen / NRKHun har spesielt ett råd for å hjelpe:
– Alle som har en selje, ikke ta den ned! Det er livredderen til humlene.
