Thea har tatt fram matboksen sin. Det er spisepause i 1. klasse på Mjøndalen skole og i nisteboksen har hun polarbrød og egg.
– Spiser du opp alt?
– Ikke mange ganger.
– Hva skjer med den maten som blir igjen?
– Vi kaster den, sier 1.-klassingen.
En masterstudie om norske elevers forbruk og kasting av skolemat viser at 80 prosent nettopp ender med å kaste mye av nista i søpla.
I undersøkelsen deltok seks norske skoler og totalt 210 elever.
Lite tid og forstyrrelser
Ifølge elevene er forstyrrelser en av hovedgrunnene til maten ikke blir spist opp. Bråk, prat og skjerm gjør at de glemmer å spise maten sin.
– Bruken av Smartboards der de ser på YouTube og ulike filmer tar oppmerksomheten bort fra selve spisingen, sier Susanne Nesse, som står bak masteroppgaven.
Skjermbuk som underholdning under spisingen i norske skoler er helt vanlig. Elevene vil gjerne se serier eller på YouTube i løpet av de 20 eller 30 minuttene som er satt av.
På Mjøndalen skole leser lærer Gro-Iren Gulbrandsen i bok. Hun forteller at hun liker å variere på hva de gjør under spisepausen.
– Noen ganger ser vi på Kråkeklubben på NRK Super, andre ganger leser jeg litt, og noen ganger skravler vi, sier Gulbrandsen.
Det er ifølge læreren Kråkeklubben som er mest populært.
Mindre mat i matboksen
Mette Nygård Havre er matredder og driver instagramkontoen «Spis opp maten» med over 66 000 følgere. Hun har selv kastet mange nistepakker etter sønnen sin som går i 6. klasse. Mette mener tid er avgjørende for om elevene spiser opp nista si.
– Sønnen min sier at de rett og slett ikke hadde nok tid til å spise opp maten. For hans del ble han veldig distrahert av skjerm og klarte da ikke spise opp samtidig, forklarer Nygård Havre.
– De har fra et kvarter og opp til en halvtime med spisepause. Jeg mener de i hvert fall må ha 20 minutter for at de skal få litt ro. Kan de få 30 minutter til spisepausen så er det helt topp, legger hun til.
Matredderen mener også at mange foreldre kan ta litt av skylda selv for at matpakker ender i søpla.
– Mange putter altfor mye mat oppi matboksene. Vi er så utrolig redde for at barna skal gå sultne på skolen. Mange foreldre kan bli flinkere til å ikke sende med så mye mat i matboksen, sier Nygård Havre.