– Akkurat når jeg skal inn døra kommer han ut, og jeg ser at han blir dratt ned trappa. Lillebroren min står og gråter og har lyst til å snakke med pappa, men det får han ikke lov til.
Elena hadde nettopp fylt 11 år og hadde vært i butikken da hun kom hjem og så faren bli pågrepet av flere politifolk. Hun husker fortsatt hvor skremmende det var.
– Først hadde jeg helt sjokk over det jeg så. Jeg var veldig lei meg og forsto ikke helt hva som skjedde, sier 14-åringen.
– Var du redd?
– Veldig.
Og Elena er ikke alene om sin historie.
– Bør være lovfestet
Psykiater og forfatter, Anne Kristine Bergem, jobber sammen med organisasjonen «For Fangers Pårørende» for å bedre rettighetene til barna når foreldrene blir pågrepet.
Nå havner de mellom to stoler, mener hun.
Psykiater og forfatter, Anne Kristine Bergem, har skrevet en håndbok for ansatte i nødetatene som kommer i kontakt med voksne i krisesituasjoner der det også er barn til stede.
– Når barn verken er ofre eller en «aktiv deltaker» i den kriminelle handlingen, er de bare pårørende. Av de eksemplene jeg har fått, har det dessverre vært noen som har fått posttraumatiske stressymptomer etter å ha vært vitne til en pågripelse, sier Bergem.
FNs barnekonvensjon sier at barns beste skal gjelde ved alle handlinger som berører barn. Bergem mener det også bør stå en setning om barn i politiinstruksen ved pågripelser.
– Det må forskriftsfestes eller hjemles et sted så man kan vise til det, mener hun.
Akutte og planlagte pågripelser
– I mitt daglige arbeid opplever ikke jeg at vi mangler noe for å ivareta barna. Det kan være at ting kunne vært bedre beskrevet, men jeg mener vi har det regelverket som skal til for å gjøre jobben ordentlig, sier innsatsleder i Oslo-politiet, Tore Barstad.
Likevel sier han at det er forskjell på akutte og planlagte pågripelser.
– Det er en plan for hvordan vi skal oppføre oss hvis det er barn til stede. Da blir som oftest maktmidler lagt vekk. Vi må selvfølgelig tenke på sikkerheten til mannskapet vårt også, men sikkerheten til barna kommer alltid først, sier Tore Barstad.
Foto: Kaja Staude Mikalsen / NRK– Under akutte hendelser må man handle raskt. Da har vi liten tid til å gjøre registersøk på forhånd og forberede oss på hva vi kan møte når vi går inn døra. Under de planlagte aksjonene kan vi gjøre et dypdykk i forkant. Det kan fortelle oss om vi kommer til å møte barn eller ikke, sier Barstad.
Vonde minner
Elena (14) skulle ønske at politiet hadde tatt mer hensyn til henne da de pågrep faren hennes.
– De skulle fortalt mer om at det her skal gå bra og på en rolig måte forklart hvorfor faren min ble dratt ned trappa.
– Første gang jeg møtte pappa etter at han ble pågrepet var ett år etter. Minnet plagde meg skikkelig, sier Elena.
