E-resept til stor frustrasjon

PC-er som krasjer, er trege å starte, eller som må logges av og på flere ganger om dagen har blitt hverdagen til leger i Oslo og Akershus etter at de elektroniske reseptene ble innført i fjor høst.

Reseptbelagte medisiner

Hele 30 prosent av legene som deltok i en undersøkelse om e-resepter frykter at vanskelighetene går ut over pasientsikkerheten.

Foto: Karina Jørgensen / NRK

De nye elektroniske reseptene har skapt enorm frustrasjon blant leger i Oslo og Akershus, siden de ble lansert i oktober i fjor.

– Det var mange fortvilte og sinte kollegaer rundt omkring da dette startet opp. Det ble en del problemer med å legge inn e-reseptmodulen, få sendt resepten av sted, og man opplevde at det tok lang tid å laste opp programmet. Til dels ble man kastet ut, og man måtte logge av og på gjentatte ganger, sier leder for Oslo legeforening allmennlege Svein Aarseth.

– Ble dere overrasket over at det var sånn det fungerte?

– Ja, vi ble jo det.

Frykter for pasientsikkerheten

Helsedirektoratet startet den første e-reseptpiloten i 2010. Videre har det vært en forsiktig utrulling hvor man tok for seg fylke for fylke. Fordelen med e-resept at det blant annet er vanskeligere å forfalske en e-resept enn en papirresept, og at det reduserer faren for feilmedisinering.

I februar gjennomførte legeforeningen en e-resept-undersøkelse blant legene i Oslo og Akershus. Der kom det tydelig frem at så å si alle deltagerne har opplevd problemer.

Kontorene som har hatt størst trøbbel er dem som bruker programvaren WinMed 2,og det gjør 75 prosent av deltagerne.

Hele 30 prosent av legene som deltok i undersøkelsen frykter også at vanskelighetene går ut over pasientsikkerheten.

– Når systemet har krasjet har leger vært nødt til å skrive ut papirresepter. Fordi de ikke får tilgang til opplysninger på pcen får de heller ikke sjekket om medisinen kan være farlig for pasienten, eller om pasienten går på andre medisiner som kombinert kan utgjøre en fare for pasienten, sier Svein Aarseth.

Han forteller også om episoder hvor resepten tilsynelatende har blitt sendt av gårde, men ikke har dukket opp på apoteket.

– Da kan pasienten risikere ikke å få livsviktig medisin i tide, sier Aarseth.

– Ikke godt nok forberedt

Leder i legeforeningen

Leder for Oslo legeforening, allmennlege Svein Aarseth.

Foto: Andrea Melby / NRK

Svein Aarseth i Legeforeningen tror ikke leverandøren CGM var godt nok forberedt på problemene som kunne oppstå.

– Tydeligvis ikke. Vi fikk en kravspesifikasjon fra vår journalleverandør, og selv legene som fulgte den opplevde en del problemer.

Det er ikke CGM enig i. De tror ikke de kunne ha avverget problemene med å utsette innføringen av e-resept.

– Vi har vært klar over de utfordringene som har handlet om vår egen software, og helsedirektoratets software og hos legekontorene. Men jeg stiller meg spørrende i forhold til om vi hadde funnet alle de enkelte problemene som eksisterer ute hos legene ved å bare vente. Jeg tror det var riktig tidspunkt å lansere e-resept, sier John Creed i CGM Norge

Gammel programvare

CGM får støtte av Helsedirektoratet som er pådriveren for prosjektet. Ifølge dem er det kun noen få legekontorer som opplever problemer. Og årsaken til datatrøbbelet er sammensatt.

En av grunnene er at datakommunikasjonen mellom pasientjournalen og e-resepten stopper opp fordi programvaren WinMed 2 er for gammel.

Helsedirektoratet mener det er legekontorenes ansvar å forbedre dette.

– Legekontorene har et ansvar for de datasystemene de har. De har en leverandør som de har kjøpt systemet av, og som de har kjøpt it-utstyr av. Det er gjerne i den dialogen man er nødt til å finne løsningen. Men jeg forstår at legene vil drivemed pasientbehandlig og ikke teknologi, sier avdelingsdirektør i e-reseptavdelingen Eivind Bergem.

Løsningen på problemet er altså å oppdatere programvaren, men det er ikke så enkelt som det høres ut.

– Det er et stykke arbeid å bytte journalsystem. Man skal stengekontoret noen dager, leger og medarbeidere må læres opp og manjobbe med rutiner. I de dagene blir det redusert kapasitet, så det passer jo egentlig aldri, men man må bare bestemme seg for det, sier Svein Aarseth i Legeforeningen.

– Og når skjer det?

– Etter hvert.