De har benket seg til i Mathallen i Oslo. Polkabete, jordskokk, pastinakk og eplesaft er blant dagens leveranse til Oslo Kooperativ fra bøndene i området.
– Man får det som de forskjellige bøndene kan by på i den gitte sesongen, forteller Ellen Spørck Gabriel.
Hun er pakkeansvarlig under dagens leveranse og har ansvaret for å pakke varene til de over 100 som har bestilt dagens pose. Noen ganger i måneden leverer bøndene mat til kooperativet, og medlemmene pakker poser til de som har bestilt.
– Vanligvis pakker vi minst det dobbelte, forteller hun.
Kooperativet er et samvirke, noe som betyr at det er medlemseid og medlemsdrevet. Alle medlemmene må bidra for å få driften til å gå rundt.
- Les også:
- Les også:
Dugnadsånd
Medlemmene kan bidra med alt fra innkjøp og kommunikasjon, eller med å pakke posene som kan bestilles med to ukers mellomrom.
– Det blir jo litt mye jobb av og til å være pakkeansvarlig, men det er absolutt verdt det og vi er flere om jobben, sier Spørck Gabriel.
Hun har vært medlem siden det startet i april, og det har også Ida Helene Mjelde.
Mjelde synes ikke det er noe problem å hjelpe til i driften for å få den økologiske maten på bordet:
Saken fortsetter under videoen.
– Enorm respons
Det hele begynte for noen år siden da en gjeng samarbeidet om å starte opp et enkelt tilbud for folk som ville ha økologisk mat i hovedstaden.
De brukte en Facebook-side som het «Kjøp fra bonden» for å organisere seg, og det er medlemmer herifra som har vært med på å starte Oslo Kooperativet.
– Det har vært en enorm tilbakemelding og stor pågang, og jeg vet ikke hvor det fører hen hvis det fortsetter slik som dette, forteller et av styremedlemmene, Helene Austevoll.
Hun synes det er veldig gøy, og merker at flere ser muligheter til å handle maten sin på et annet sted enn bare i nærbutikken.
– Vi har nettopp åpnet opp for 200 nye medlemmer, som vil si at vi nå er 900. Men det står fortsatt 700 på venteliste, sier hun til NRK.
- Les også:
- Les også:
Åpner tvilling-samvirke
Kooperativet har blitt så populært, at det nå startes det opp ett i Ås også.
– De er ikke organisert under oss, men vi har samarbeidet om å sette dem i kontakt med bøndene, og hjelpe dem med strukturen, forteller Austevoll.
Hun håper at den økologiske og kortreiste maten er fremtiden.
– Det er jo viktig at en skeiv gulrot også kan få være med selv om den ikke passer inn i hylla til de norske produsentene. Den smaker minst like godt, om ikke bedre, sier hun.
Sveinung Grimsby, som jobber som rådgiver for matforskningsinstituttet Nofima, har forsket på økologisk mat.
– Det norske markedet har mye igjen når det kommer til økologisk mat. Om vi ser til Danmark, som er vårt forbilde, har vi mye å gå på, forteller han.
I København finner man økologisk mat i 75-90 prosent av markedet, og ikke minst i skolehverdagen.
Blitt en trend
Han mener at den økte interessen for ren og kortreist mat i Norge har kommet for å bli.
– Det er veldig i tiden, men jeg tror forretningsmodellen her er like viktig som at maten er kortreist og økologisk, sier Grimsby om Kooperativet.
Folk vil veldig gjerne kjenne igjen maten, og hva som er i gryta forteller han.
– Jeg tror det viktigste er nærheten. Det går i ett med det at alt skal være laget fra bunnen av, og når vi får grønnsaker fra en lokal bonde sitter vi med en bedre følelse rundt middagsbordet, sier han.
Mange velger også økologisk fordi de mener det er miljøvennlig.
- Les også:
- Les også:
– Blir mer i fremtiden
Han er ikke i tvil om at trenden er størst i storbyene, slik som den også er i Danmark.
– Man har jo kanskje ikke vokst opp med den nærheten til naturen slik som man kanskje hadde hvis man bodde utenfor de store byene, og det er nettopp nærheten til naturen som er viktig for folk, legger han til.
Han tror vi kommer til å se mer økologisk mat i fremtiden.
– Jeg tror trenden vil fortsette å vokse. Det har tatt lang tid å få folk til å begynne å tenke økologisk i Norge, for vi har stor tillit til de norske produsentene. Men jeg tror at flere vil velge økologisk når de får øynene opp for det.
Og Norge har mye å gå på.
– Det er bare å ta Bondens Marked som eksempel. Det er blitt langt fra like stor som den internasjonale modellen «Farmer's marked» som vi finner i andre land, avslutter han.