Drapsbølge har tvunget politiet til ressurskrevende vakt-oppdrag

Sykehus mener de ikke kan passe godt nok på drapsiktede på psykiatrisk avdeling. Det gir politiet mye ekstra jobb.

Tre kvinner er knivstukket i Sarpsborg sent tirsdag kveld. To av dem er kritisk skadd. Politiet har bevæpnet seg og pågrepet en person.

Marianne Haugen ble knivstukket og drept mens hun satt i bilen sin på en parkeringsplass i Sarpsborg i sommer. Mannen som er siktet for drapet er lagt inn på sikkerhetsavdelingen ved Sykehuset Østfold.

Foto: Fredrik Hagen

– Det er politiets ansvar å ha kontroll på de siktede når de er i varetekt. I år har vi brukt mye ressurser på dette, sier politiinspektør Ove Furseth i Øst politidistrikt.

Tidlig om morgenen den 1. juli i år ble en kvinne i 60-årene drept utenfor blokka hun bodde i Halden. Da sønnen hennes ble pågrepet i nabolaget like etterpå, ble han sendt til psykiatrisk behandling på et sykehus i stedet for å bli satt i varetekt.

Sykehuset kunne imidlertid ikke garantere for sikkerheten og være sikre på at mannen ikke rømte. Dermed måtte politiet sørge for at to politifolk satt vakt på sykehuset døgnet rundt i mange uker.

I tiden etterpå har politiet hatt flere slike saker.

Knivstikking Halden

En kvinne ble drept utenfor boligen i Halden 1. juli. Om kort tid ferdigstiller rettspsykiaterne vurderingen av om han var tilregnelig drapsnatten.

Foto: Per Øyvind Fange / NRK

Tre drap på kort tid

Drapet i Halden skulle nemlig vise seg å bli det første av fem drap i den samme regionen på få uker. Felles for flere av drapene var at gjerningsmannen måtte på sykehus i stedet for i fengsel etter drapet.

I tillegg til ressursene selve drapsetterforskningen har krevd, kommer altså de mange vaktoppdragene på psykiatriske avdelinger i både Østfold og Vestfold.

I tre saker har vi hatt vakthold på psykiatriske institusjoner. Det er ressurskrevende for oss, for det er døgnkontinuerlig vakthold i mange uker, sier Furseth.

I de to første sakene fortsatte vaktholdet imellom seks og åtte uker. I den siste saken pågår det fortsatt.

– Hermetisk lukket

Harald Otterstad, som forsvarer to av de drapssiktede, mener det er nødvendig at klientene får behandling på sykehus.

– Alternativet ville vært å ha dem sittende i fengsel. Det hører ingen steder hjemme, det ville ikke fungert, sier han.

Harald Otterstad

Advokat Harald Otterstad forsvarer to av de drapssiktede mennene.

Foto: Sebastian Nordli/NRK

Advokaten beskriver likevel vaktholdet rundt de siktede som «noe voldsomt».

– Det sitter to vaktposter på en gang som er 100 meter. Jeg stusser litt over nødvendigheten av det, så lenge avdelingen er hermetisk lukket. De har ingen mulighet til å bevege seg utenfor slusene, sier Otterstad.

Furseth i politiet ser det som naturlig at politiet gjør jobben med å holde vakt.

– Men vi hadde kanskje ønsket å få dem over på en sikrere institusjon som gjør at rømningsfaren er akseptabel, sier han.

– Skulle vært i fengsel

Ved de fleste av landets psykiatriske sykehus finnes imidlertid ikke noen avdeling som er sikrere enn sikkerhetsavdelingene. Derfor mener klinikksjef Irene Dahl Andersen ved Sykehuset Østfold det er nødvendig at politiet har ansvaret for vaktholdet i slike tilfeller.

– Dette er mennesker som er i varetekt, og hvor rømningsfaren står sentralt. Under normale omstendigheter skulle de vært i fengsel, sier hun.

Selv om sykehuset tar hånd om folk som blir dømt til tvungent psykisk helsevern, mener Andersen det blir annerledes med perioden der de normalt ville sittet i varetekt etter et drap.

– Vi benytter avdelingen med det høyeste sikkerhetsnivået som er tilgjengelig for denne typen pasienter. Men er du siktet for drap, så er man under politiets vinger, sier hun.