Drapsbølge har tvunget politiet til ressurskrevende vakt-oppdrag

– Det er politiets ansvar å ha kontroll på de siktede når de er i varetekt. I år har vi brukt mye ressurser på dette, sier politiinspektør Ove Furseth i Øst politidistrikt.

Tidlig om morgenen den 1. juli i år ble en kvinne i 60-årene drept utenfor blokka hun bodde i Halden. Da sønnen hennes ble pågrepet i nabolaget like etterpå, ble han sendt til psykiatrisk behandling på et sykehus i stedet for å bli satt i varetekt.

Sykehuset kunne imidlertid ikke garantere for sikkerheten og være sikre på at mannen ikke rømte. Dermed måtte politiet sørge for at to politifolk satt vakt på sykehuset døgnet rundt i mange uker.

I tiden etterpå har politiet hatt flere slike saker.

Tre drap på kort tid

Drapet i Halden skulle nemlig vise seg å bli det første av fem drap i den samme regionen på få uker. Felles for flere av drapene var at gjerningsmannen måtte på sykehus i stedet for i fengsel etter drapet.

• 14. juli ble 54 år gamle Marianne Haugen drept i en bil i sentrum av Sarpsborg. En mann i 30-årene, som også knivstakk to andre kvinner andre steder i byen samme kveld, ble sendt til psykiatrisk avdeling etter pågripelsen.
• 23. september ble en mann i 50-årene funnet død i Sarpsborg. Tre dager senere ble en mann i 30-årene pågrepet og siktet. Han har siden vært innlagt på psykiatrisk avdeling.

I tillegg til ressursene selve drapsetterforskningen har krevd, kommer altså de mange vaktoppdragene på psykiatriske avdelinger i både Østfold og Vestfold.

– I tre saker har vi hatt vakthold på psykiatriske institusjoner. Det er ressurskrevende for oss, for det er døgnkontinuerlig vakthold i mange uker, sier Furseth.

I de to første sakene fortsatte vaktholdet imellom seks og åtte uker. I den siste saken pågår det fortsatt.

– Hermetisk lukket

Harald Otterstad, som forsvarer to av de drapssiktede, mener det er nødvendig at klientene får behandling på sykehus.

– Alternativet ville vært å ha dem sittende i fengsel. Det hører ingen steder hjemme, det ville ikke fungert, sier han.

Advokaten beskriver likevel vaktholdet rundt de siktede som «noe voldsomt».

– Det sitter to vaktposter på en gang som er 100 meter. Jeg stusser litt over nødvendigheten av det, så lenge avdelingen er hermetisk lukket. De har ingen mulighet til å bevege seg utenfor slusene, sier Otterstad.

Furseth i politiet ser det som naturlig at politiet gjør jobben med å holde vakt.

– Men vi hadde kanskje ønsket å få dem over på en sikrere institusjon som gjør at rømningsfaren er akseptabel, sier han.

– Skulle vært i fengsel

Ved de fleste av landets psykiatriske sykehus finnes imidlertid ikke noen avdeling som er sikrere enn sikkerhetsavdelingene. Derfor mener klinikksjef Irene Dahl Andersen ved Sykehuset Østfold det er nødvendig at politiet har ansvaret for vaktholdet i slike tilfeller.

– Dette er mennesker som er i varetekt, og hvor rømningsfaren står sentralt. Under normale omstendigheter skulle de vært i fengsel, sier hun.

Selv om sykehuset tar hånd om folk som blir dømt til tvungent psykisk helsevern, mener Andersen det blir annerledes med perioden der de normalt ville sittet i varetekt etter et drap.

– Vi benytter avdelingen med det høyeste sikkerhetsnivået som er tilgjengelig for denne typen pasienter. Men er du siktet for drap, så er man under politiets vinger, sier hun.