Dømmes uten å være klar over det – nå kan ordningen bli endret

– Vi ønsker at det skal sees på om dagens ordning i det hele tatt ivaretar rettssikkerheten til borgerne, sier Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik.

De siste månedene har partiet kjempet for et forslag om å gjennomgå regelverket rundt Forliksrådet.

Venstre mener ordningen har for mange svakheter.

Torsdag fikk partiet med seg flertallet av justiskomiteen til å støtte forslaget om en omfattende gjennomgang av hele ordningen.

Kan bli dømt uten å vite om det

Alle landets kommuner har et forliksråd. På tre år har dette laveste nivået av domstolene behandlet 180.000 saker. De fleste har handlet om pengekrav.

Det kan være to personer som skylder hverandre penger, eller privatpersoner og bedrifter som beskylder hverandre for å ha brutt avtaler om betaling.

En dom i Forliksrådet er juridisk bindene, og kan blant annet brukes av namsmannen for å tvangsinndrive pengene.

Men Forliksrådet er også omstridt. Venstre mener det er flere sider som må vurderes:

• Få saker ender med forlik der partene blir enige. Derfor bør det vurderes om noen av medlemmene i hvert forliksråd skal ha meklingskompetanse.
• Det er ingen krav til at de som sitter i Forliksrådet skal ha juridisk kompetanse. Dermed er ikke alltid dommene godt begrunnet.
• Det føres ikke skikkelig statistikk. Dermed er det vanskelig å vite hvor godt ordningen fungerer.
• Mange dømmes uten at de blir varslet om at de er part i en sak. Det fører til en stor andel såkalte fraværsdommer.

I justiskomiteen var det Venstre Frp, Høyre og SV som sikret flertallet. Thorsvik krysser nå fingrene for at Stortinget gir støtte til forslaget når det behandles etter nyttår.

Dømt uten å vite om det

Senest i sommer skrev NRK om en forretningsmann fra Halden som er dømt i Forliksrådet et titalls ganger de siste årene.

De færreste gangene har han betalt – selv om han hevder å ha nok penger til å gjøre opp for seg.

Forretningsmannen sa at han ikke er enig i at han skylder penger i flere av sakene. Men han sa også at han flere ganger er dømt uten å være klar over at saken hadde vært til behandling.

NRK avslørte samtidig at verken Forliksrådet, Namsmannen eller politiet har oversikt over hvor mange som gjør opp for seg etter å ha tapt i Forliksrådet.

Thorsvik sier de har fått støtte fra flere hold til forslaget.

– Det har kommet innspill fra veldig mange organisasjoner, spesielt lavterskel rettshjelpstilbud, som helt klart ønsker at ordningen skal gjennomgås, sier hun.