Hopp til innhold

DNA-bevis til liten nytte

Betydningen av DNA i voldtektssaker er overdrevet, mener politiet. Til nå er ingen av gjerningsmennene som er siktet for overfallvoldtekter i Oslo identifisert på grunn av DNA-bevis.

DNA fragment kuttes under UV lys.
Foto: Wong Maye-e / AP

DNA-bevis har ikke ført til en eneste pågripelse i overfallsvoldtektsaker så langt i år, skriver Dagsavisen.

Politiet har jobbet med 46 slike voldtektssaker i år. I kun sju av disse er gjerningsmannen pågrepet.

– Sterkt overdrevet

Alle de sju pågripelsene har bakgrunn i avhør av fornærmede og vitner, samt gjennomgang av videoopptak.

Kari-Janne Lid

Politioverbetjent Kari-Janne Lid

Foto: NRK

Ifølge Kari-Janne Lid, politioverbetjent ved volds- og sedelighetsseksjonen i Oslo, er betydningen av DNA for oppklaring av voldtektssaker sterkt overdrevet.

Likevel sendes det inn biologisk materiale i alle overfallvoldtektssakene, i håp om at det kan bidra i etterforskningen.

Les også: Flere oppsøker overgrepsmottaket

Tid er avgjørende

Lederen av avdeling for biologiske spor ved Folkehelseinstituttet, Bente Mevåg, sier til Dagsavisen at det i mange voldtektssaker ikke er mulig å påvise biologisk materiale fra gjerningsmannen.

Hun sier det er vanskelig å finne DNA hvis det går lang tid fra voldtekten finner sted til fornærmede oppsøker voldtektsmottak eller politi.

Det er derfor viktig at fornærmede ikke dusjer, vasker seg eller skifter klær før man har kontaktet hjelpeapparatet.

Selv om Folkehelseinstituttet skulle klare å finne en DNA-profil, må gjerningsmannens DNA allerede være registrert hos politiet for å finne en match.

På landsbasis undersøkes rundt 250 voldtektssaker i året.