– Brannvernet vårt fungerer

I går skrev nrk.no at det er utfordrende for brannvesenet i Hallingdal at de bare har deltidsansatte brannfolk.

Likevel mener ordfører Ivar Brevik i Ål at Hallingdal samlet sett har et svært godt desentralisert brannvern. Det fungerer godt i krisesituasjoner, og kommunene har råd til å betale for det.

– Det hadde ikke fungert å ha en stor brannstasjon med profesjonelle, heltidsansatte brannkonstabler i Hallingdal, sier ordføreren.

– Vi trenger brannberedskap der folk bor, i nærheten av aldershjem også videre. Der har vi en utrykningstid etter loven på ti minutter. Derfor kan vi ikke ha en sentral brannstasjon i Hallingdal, for da rekker vi ikke ut til de punktene som skal betjenes.

Usikker på utdannelsesnivå

Brannvesenet er en ren kommunal utgift der midlene til blant annet utdanning er begrenset, sier ordfører Tor Egil Buøen i Flå.

– Det koster en del kroner å ha et brannvesen. Tidligere hadde vi frivillig brannvesen, og nå har vi brannvesen på deltid. Det er klart at vi i en kommune som Flå ikke har økonomiske ressurser til en å ha et heltidsbrannvesen med fem-seks mann i jobb. Vi er helt avhengige av deltidsbrannvesenet, og vi mener det fungerer rimelig godt, sier Buøen.

– Men det blir kritisert at deltidsbrannfolk på bygdene har dårligere kompetanse enn heltidsansatte i byen. Hva kan gjøres med det?

– Vi kan sikkert bruke mer ressurser på kursing og utdanning, men det sier seg litt selv at er du brannmannskap på heltid har du selvfølgelig en helt annen mulighet for å drive med kursing, enn om du skal kjøpes fri av arbeidsgiver også videre, sier Buøen.

– Samtidig må en husket på ta de deltidsansatte har sivile yrker utenom, noe som også gir dem en viss kompetanse, sier Buøen.

Ordfører Ivar Brevik i Ål tviler også på om distriktsbrannkonstabler på deltid egentlig har mindre utdannelse enn brannkonstabler på heltid i byene.

– I byområdene er det flere på heltid, men om det er forskjell på utdanning stiller jeg meg undrende til. Vi har et godt korps i Hallingdal som har god utdanning, sier Brevik.

Trenger ofte mange

Flere deltidskonstabler som er mange nok til å dekke store hendelser i kommunene er både billigere og bedre enn noen få profesjonelle brannfolk, sier ordfører Tor Egil Buøen i Flå.

– Men jeg er helt enig i at de heltidsansatte selvfølgelig har bedre kompetanse, men dersom Hallingdal skulle hatt femten heltidsansatte som var profesjonelle, hjelper det lite når vi får større hendelser der vi trenger 30–40 menn, sier Buøen.

Hallingdal brann- og redningstjeneste eies av kommunene Ål, Hemsedal og Gol. De andre tre kommunene i Hallingdal har hvert sitt brannkorps med deltidstilsatte.

Ønsker å utdanne flere

Avdelingsleder Ann Christin Olsen-Haines i DSB, Direktoratet for Samfunnstrygghet og Beredskap, sier at de å satser på å få utdannet flest mulig av de deltidsansatte brannkonstablene som ikke har utdannelse.

– Både DSB og brannvesenet jobber sammen for å øke antall deltidsmannskap som har riktig kompetanse. I 2014 er utdanningen til disse deltidskonstablene styrket med 36 millioner. Men vi er ikke helt i mål enda.

– Hva blir gjort framover?

– DSB har fokusert på ved å sørge for at Norges brannskole har tett dialog med kommunen der vi forsøker å få gjennom flest mulig konstabler på grunnkursene.

– Kan kursene tas på Torpomoen?

– I utgangspunktet er det opp til det lokale brannvesen, og innenfor den enkelte region å ha dialog internt om hvor man ønsker å gjennomføre praksis- og teoridelen av disse kursene, sier Olsen-Haines.