Gå langtur på eldgamle stier

Noen stier har vært der i hundrevis av år. Pilegrimsledene er godt merket og har billig overnatting. Du kan gå kort eller kjempelangt.

Pilegrimsvegen i Valdres.

MERKET FRA DAL TIL FJELL: Pilegrimsvegen gjennom Valdres ender opp på høyfjellet. Alle pilegrimsleder er merket med små kors. Merkene er litt ulike i ulike deler av landet.

Foto: Nina Didriksen / NRK

– Du legger hverdagen bak deg. Det gir en helt annen følelse av «å være i det», sier Tarjei Næss Skrede om å gå langt. Han elsker langturer og går gjerne i en måned eller mer.

Tarjei Næss Skrede utenfor Shikoku-tempelet.

Tarjei Næss Skrede har gått mange langruter både i Norge og utlandet. I 2017 gikk han pilegrimsruten «Shikoku 88 templer» i Japan.

Foto: Tarjei Næss Skrede

Tarjei er ikke alene. Stadig flere finner veien langs en pilegrimsled (se faktaboks).

De er godt merket, har rimelig overnatting og det er mange av dem i Norge.

Du velger selv hvor langt du vil gå. Mange steder kan du gå en en formiddag og ta bussen hjem. Noen går noen få dager, mens andre vandrer helt til Nidaros.

Også Den Norske Turistforening merker økende interesse for sine langruter i fjellet.

Pilegrimsvegen i Valdres.

Pilegrimsstiene går ofte i vakkert kulturlandskap med åker og eng, hus og kanskje en butikk eller kafé. Her fra Fodnesåsen ved Fagernes i Innlandet.

Foto: Nina Didriksen / NRK

Religiøst eller kulturelt

Mange tenker på en pilegrim som en troende som reiser til et hellig sted. I våre dager går folk like gjerne for turens skyld eller for å lære om kultur og historie. Noen går alene, andre sammen med venner eller i en organisert gruppe.

Mellom blader og reklameplakater henger pilegrimsledskiltene.

Se etter slike merker når du følger en pilegrimsled. Dette står i et boligområde i Bærum i Viken. Denne varianten er en blanding av det gamle olavskorset og symbolet for en severdighet.

Foto: Nina Didriksen / NRK

– Vi går i stillhet og prater i pausene, forteller Anne Marit Noraker. Hun er engasjert i Pilegrimsvegen i Valdres og har gått ruten syv ganger. Hver sommer har de gruppetur med bagasjetransport.

Du går alene med deg selv, sammen med andre. Noen av de som går er religiøse, andre ikke. Uavhengig av livssyn, virker det som om alle synes det gir en ekstra dimensjon at det er med en prest på disse turene, sier Noraker.

Anne Marit Noraker på Pilegrimsvegen i Valdres.

Anne Marit Noraker på Pilegrimsvegen i Valdres.

Foto: Anne Kjersti Frøyen

Underveis går de innom mange gamle stavkirker. Når gruppa nærmer seg, ringer kirkeklokkene.

– Lyden av middelalderen berører, sier Noraker.

Gammel tradisjon

Pilegrimsreiser er kjent fra flere religioner, som muslimenes reiser til Mekka. De første kristne var opptatt av å besøke steder Jesus hadde vært, som Jerusalem og Betlehem. Etter hvert ble det vanlig med pilegrimsvandringer knyttet til helgener og martyrer.

Den romersk-katolske kirken og de ortodokse kirkene har en ubrutt pilegrimstradisjon fra kirkens første tid. Her i Norge begynte pilegrimsvandringene til Olav den helliges grav rett etter hans død på Stiklestad i 1030, men det ble forbudt under reformasjonen.

Les også: Caroline fra Bærum ledet pilegrimer til russisk kloster

Den moderne europeiske pilegrimsvandringen vokste frem på 1990-tallet. I Norge startet merkingen av pilegrimsveien mellom Oslo og Trondheim i 1993, og 2010 etablerte Kulturdepartementet regionale pilegrimssentre. Siden da er det opparbeidet og merket mange ruter.

Noen av de norske pilegrimsledene.

Dette kartet viser noen av de norske pilegrimsrutene.

Foto: pilegrimsleden.no

I noen land er pilegrimsvandring veldig populært. Mest kjent er kanskje rutene til Santiago de Compostela i Spania. I 2019 kom det nesten 350.000 pilegrimer dit.

Tarjei Næss Skrede gikk «Caminoen» i 2011. Han brukte 37 dager på de 800 kilometerne.

– Det var tilfeldig at jeg leste om turen. Det var spennende å gå, sier han.

– Å gå langt er en annen verden. Det er enkelt og befriende. Alt du trenger, har du på ryggen, sier Tarjei.

Les også: Vil gjenoppliva Kystpilegrimsleia