Hopp til innhold

Dette kan politiet ha gått glipp av ved å holde Hagen-etterforskningen hemmelig

Det tok ti uker før politiet ba publikum om hjelp til å finne Anne-Elisabeth Hagen. Det kan ha kostet dem en domfellelse, mener redaktør Erik Inderhaug i Politiforum.

Anne-Elisabeth Hagens ektemann Tom Hagen er pågrepet i en politiaksjon i Lørenskog. Hans kone har vært savnet i halvannet år. Boligen deres i Sloraveien 4.

Anne-Elisabeth Hagen har vært savnet i halvannet år. Hun bodde her sammen med ektemannen sin som nå er siktet for drap. Han nekter straffeskyld.

Foto: Heiko Junge / NTB/Scanpix

31. oktober 2018 ble politiet kontaktet om Anne-Elisabeth Hagens forsvinning.

Men istedenfor for å gå bredt ut og be publikum om tips, la politiet lokk på saken i ti uker. Media ble bedt om ikke å omtale forsvinningen.

Først 9. januar 2019 fikk offentligheten vite om etterforskningen.

– Jeg stusset litt på det da forsvinningen ble kjent. Jeg har selv erfart at man ofte er avhengig av tips fra publikum. Jo lengre tid det går, jo vanskeligere er det for publikum å huske nøyaktig hva de så, sier Anstein Gjengedal.

Den tidligere politimesteren i Oslo sier politiet sjeldent holder tilbake informasjon om en pågående etterforskning av denne størrelsen.

– Normalt blir publikum orientert slik at man kan få tips. Her mente man det var en kidnappingssak. Hvis det ble kjent at politiet var koblet på ville hun kanskje ikke overleve, sier han.

Anstein Gjengedal 2012

Anstein Gjengedal var politimester i Oslo fra 2000 til 2012. Dette bildet er fra en pressekonferanse om kriminalitet i Oslo

Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Spesielt å gjøre dette

Erik Inderhaug, redaktør i fagbladet Politiforum, sier politiet må ha vært ganske sikre på at det var en kidnappingssak for å be mediene holde tilbake publisering.

– Det er ganske spesielt å gjøre dette. I etterpåklokskapens lys var det kanskje ikke så lurt. Medieomtale kan generere viktige tips, sier han.

Inderhaug har jobbet i Politiforum i ti år.

Han husker ingen andre forsvinningssaker der politiet har vært så hemmelighetsfulle.

– Hva kan man gå glipp av ved å holde dette hemmelig?

– Faren for bevisforspillelse øker. Du kan gå glipp av vitnebeskrivelser og uavhengige observasjoner. Dette er ofte ferskvare. Tekniske spor, på andre steder enn åstedet, vil kunne bli borte. Hvis det er ektemannen som har gjort dette, har han fått muligheten til å dekke over bevis.

Redaktør Erik Inderhaug i Politiforum.

Redaktør Erik Inderhaug i Politiforum sier at politiet kan ha gått glipp av viktige bevis da de valgte å holde etterforskningen hemmelig i ti uker.

Foto: Anders Fehn / NRK

Kan ha kostet politiet en domfellelse

– Kan det være at ingen blir dømt fordi man har gått glipp av bevis ved å legge lokk på saken?

– Ja, det er en risiko for det. Politiet kan ha gått glipp av avgjørende bevis i en innledende fase. Men det blir spekulasjoner.

Inderhaug regner med det etterhvert vil bli gjort en veldig grundig intern evaluering av beslutningen om hemmelighold.

Et krav om gransking vil nok først komme dersom det viser seg at ingen blir dømt i denne saken.

Det siste livstegnet fra Anne-Elisabeth Hagen er 31.oktober i fjor.

BOLIGEN: Politiet har tidligere bekreftet at de har funnet både blodspor, DNA og såkalte «situasjonsspor» i Hagen-parets bolig.

Foto: Gunhild Hjermundrud / NRK

Bevis kan ha blitt svekket

Tidligere politispaner Johnny Brenna understreker viktigheten av å sikre spor tidlig.

– Startfasen er ekstremt viktig når man etterforsker ran, knivstikking og drap. Jeg mener likevel politiets hypotese om en kidnapping virket sannsynlig, gitt det man visste i den første perioden, sier han.

– Hadde det vært en drapssak fra dag én hadde det ikke vært noen grunn til å holde dette hemmelig. Da hadde man kanskje kommet lenger i etterforskning nå, utdyper Brenna.

– Gjorde det for å få Hagen tilbake i live

På tirsdagens pressekonferanse erkjente politiet at de kan ha gått glipp av bevis ved å holde etterforskningen hemmelig i så lang tid.

– Slik bevisene og saken så ut innledningsvis, vurderte vi det da som den aller beste løsningen. I ettertid kan det godt hende at vi har gått glipp av både opplysninger og bevis som enten er blitt borte eller blitt svekket, sa politiadvokat Åse Kjustad Eriksson.

– Men slik situasjonen framsto der og da, var det politiets valg at det var den beste måten å gjøre det på for å få Anne-Elisabeth Hagen tilbake i live.

Tom Hagen er pågrepet

Politiadvokat Åse Kjustad Eriksson i Øst politidistrikt på pressekonferanse om Lørenskog-saken, etter at Anne-Elisabeth Hagens ektemann Tom Hagen ble pågrepet i en politiaksjon i Lørenskog.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Merkelig at kidnapperen ble borte

Privatetterforsker Finn Abrahamsen mener «politiet var et gissel» i oppstarten av etterforskningen.

– De kriminelle lyktes innledningsvis med å holde politiet passiv. Dermed ble det ikke satt i gang en skikkelig drapsetterforskning, sier han.

Han synes flere sider ved den angivelige dialogen med kidnappere var spesiell.

– Det er veldig merkelig at en kidnapper som ber om løsepenger på et eller annet vis blir helt borte, sier han.

Tidslinje over Anne-Elisabeth Hagens forsvinning

31. oktober 2018 forsvant Anne-Elisabeth Hagen (68) fra sitt hjem på Fjellhamar utenfor Oslo. Hagen er gift med investoren og milliardæren Tom Hagen (70). 28. april 2020 ble Tom Hagen pågrepet av politiet.