Hopp til innhold

Det vil koste nesten 1,7 milliarder å fjerne søppeldeponiet i Skedsmo

Fredag kom rapporten som sier hvor mye det vil koste å grave opp og fjerne hele det nedlagte søppeldeponiet i Brånåsdalen. Prislappen er på nesten 1,7 milliarder kroner.

Søppeldeponi Skedsmo

UNDER BAKKEN: Søppeldeponiet i Skedsmo strekker seg over et stort område. En rekke boliger er bygget på eller like ved den antatte utbredelsen, her markert med rødt.

Foto: NRK Luftfoto/Stian Rugsveen, Gregard Pallotta / NRK grafikk

Det er selskapet Multiconsult, som på oppdrag for Skedsmo kommune, har beregnet hva som kreves for å sanere deponiet.

Det vil si grave opp og fjerne alt søppelet i bakken og erstatte det med ren jord. Det vil koste totalt 1,67 milliarder kroner.

Det viser rapporten som ble offentliggjort i dag.

Til sammenligning er Skedsmo kommunes driftsbudsjett for 2019 cirka 4,1 milliarder kroner.

Prosjektet vil i så fall være den største utgravingen av en søppelfylling i Norge noen gang.

Ønsker svar, men gir ingen anbefalinger

Skedsmo besluttet for rundt et år siden å få en redegjørelse for hva det vil kreve å fjerne hele problemet, som altså befinner seg delvis under boligfeltet på Holt-Vestvollen.

Rapporten slår fast at det vil være et svært omfattende prosjekt, både med tanke på kostnader og påvirkning på nærmiljøet.

Dette gjelder både for komplett og delvis sanering, selv om omfanget, og konsekvensene vil være mindre ved en delvis sanering.

Å grave opp og fjerne deler av deponiet vil koste totalt 996 millioner kroner.

Rapporten gir ingen eksplisitt anbefaling om hva kommunen bør gjøre.

Erik Nafstad

Rådmann i Skedsmo kommune, Erik Nafstad, sier kommunen ikke har penger til de skisserte tiltakene på nåværende tidspunkt.

Foto: Nadir Alam / NRK

– Hva vil kommunen bruke denne rapporten til nå?

– Vi skal bruke den som en del av en samlet vurdering av hva vi skal gjøre med området. Jeg ser jo at det er store utfordringer knyttet til disse to tiltakene, sier rådmann i Skedsmo kommune, Erik Nafstad.

Alternativer for sanering av brånåsen

Kartet viser hvor det kan bli aktuelt å sanere. Helsanering av området er markert med rødt og grønt, mens delsanering er markert med grønt.

Foto: Multiconsult / Kaja Staude Mikalsen

Svært farlig å sanere

Å sanere området vil være potensielt svært farlig.

«Risikoen er knyttet til både eksplosjonsfare, helseeffekter og kvelningsfare ved svært høye gasskonsentrasjoner,» står det i rapporten.

Hydrogensulfid er en giftig gass som finnes i deponigass og som kan konsentreres i gravegroper. Dette vil være en risiko for dem som befinner seg i deponiområdet.

Bruk av detektorer og tilførsel av frisk luft er tiltak som må iverksettes for å sikre arbeiderne mot å bli utsatt for hydrogensulfid og andre giftige gasser.

Åtte ganger volumet til Ullevål stadion

Rapporten slår også fast at sanering «vil kunne føre til at skadedyr, fugler og insekter trekkes mot området og at det oppstår risiko for spredning av smitte over store områder, blant annet til åpne drikkevannskilder.»

Det estimeres at deponiet inneholder mellom 800.000 og 900.000 kubikkmeter avfall. I tillegg kommer et tre meter tykt jordlag på toppen av det gamle avfallet, noe som utgjør ytterligere 800.000 tonn jordmasser.

Totalt er det snakk om å grave opp, fjerne og erstatte rundt 1,6 million kubikkmeter masse.

For å sette dette i perspektiv så utgjør dette åtte ganger volumet til Ullevål stadion, dersom du fyller arenaen fra gressmatten til taket, inklusiv tribunene.

Det vil kreve totalt 160.000 turer med lastebil og henger for gjennomføre denne jobben.

I massene ligger det blant annet industriavfall og slam fra renseanlegget RA2. Kjøretøy og tønner med ukjent innhold ligger også i massene.

Gamle dokumenter NRK har funnet viser at kjemikaliekjempen Dyno fikk tillatelse til å dumpe rester fra fabrikkens limproduksjon der.

Sier at 120 boliger bør kjøpes ut

I begge alternativene er det snakk om å kjøpe ut langt flere boliger enn det Skedsmo så langt har besluttet.

Skedsmo har så langt kjøpt ut og revet en bolig, og vedtatt at ytterligere 22 boligeiere vil bli kjøpt ut. Disse frykter de ikke vil få en rettferdig pris når kommunen nå skal kjøpe boligene.

Kommunen har sagt at de nekter å rive boligene som står på den gamle søppelfyllinga, og at det planlegges å selge dem videre til nye familier.

Rapporten slår imidlertid fast at hele 120 boliger vil måtte kjøpes ut dersom man skal sanere området. Multiconsult anslår at en komplett sanering av hele området vil ta mellom fem og syv år.

I dag ligger det omtrent 150 boliger på eller i umiddelbar nærhet til den snart 50 år gamle dynga.

Lillehaugen borettslag

Huset som sto bak hekken her, er kjøpt og revet etter at gasser tok fyr på badet. Borettslaget vil trolig bli stående og leilighetene bli solgt på nytt.

Foto: Rugsveen/Pallotta / NRK Luftfoto