Forurensningen stammer fra et område på Oslo lufthavn hvor brannmannskapene øver på å slukke brann i fly. Her ble det frem til 2001 benyttet et brannskum med et stoff som man i ettertid oppdaget at er svært skadelig for miljøet, og som er kreftfremkallende for mennesker.
Nå er stoffet spredd med grunnvannet over et større område, og finnes igjen i fisk utenfor flyplassen.
– Hvis du spør meg om et beløp så er det altfor tidlig å si noe om. Det vil bli dyrt og det vil bli tidkrevende, det er vi klar over. Det er et komplekst forurensningsbilde og det er et stort areal det skal ryddes opp i, sier avdelingssjef for vann- og avløpshåndtering Grethe Østby Stave.
- LES:
120 000 kubikkmeter forurenset jord
Under flyene, mange meter nede i bakken, ligger miljøgiften PFOS som nå skal uskadeliggjøres.
Det skal derfor bygges et renseanlegg for å fjerne gift fra grunnvannet. Oslo lufthavn anslår at det vil ta ti år å pumpe opp vannet, filtrere bort giften og pumpe det tilbake. Det vil koste nesten 50 millioner kroner.
Men den store usikkerheten handler om giftstoffene som ligger i jorda. I verste fall må 120 000 kubikkmeter forurenset jord graves opp og kjøres til deponi. Det tilsvarer 12 000 lastebillass.
- LES OGSÅ:
- LES OGSÅ:
Kostnadene anslås i et notat til nærmere 300 millioner kroner. Oslo lufthavn håper dette ikke skal bli nødvendig.
– Det å kjøre vekk 120 000 kubikk med jord er ganske urealistisk. Vi forsker og jobber med å utvikle nye behandlingsmåter for å behandle jorda selv, sier Østby Stave.
– Om det blir rensing, bortkjøring, lokal deponering eller lokal behandling, det er det for tidlig å si noe om.
Saken fortsetter under bilde.
– Det viktigste er å hindre spredning
Det er Miljødirektoratet som har pålagt Oslo lufthavn å rydde opp.
En alternativ flyplassen vurderer er å ikke fjerne den giftholdige jorda, men kapsle den inne, slik at miljøgiften ikke spres videre med grunnvannet.
Miljødirektoratet har ennå ikke tatt stilling til om dette er en akseptabel metode.
– Det er noe Oslo lufthavn må komme tilbake til, mer detaljert, så vi kan vurdere om det kan være en akseptabel løsning eller ikke, sier senioringeniør Randi Warland Kortegaard.
– Det viktigste nå er å hindre spredning. Også må vi ta stilling til om vi kan akseptere at det er noe forurensning i jorden, uten at det utgjør en spredningsrisiko.