Derfor blir ikke tog-partene enige

Partene i konflikten er Norsk Lokomotivmannsforbund og arbeidsgiverforeningen Spekter, som håndterer saken for NSB.

Kjernen i konflikten er utdanningsnivået til lokomotivførerne. Lokførerne ønsker en felles nasjonal standard for lokførerutdanningen, mens NSB ikke ønsker at en fagforening i praksis skal ha retten til å definere hvilken standard NSB skal forholde seg til.

Lokførerne vil ha standarden for lokførernes utdannelse og kompetanse inn i tariffavtalen. NSB mener at dette ikke hører hjemme i en tariffavtale.

Én grunn til at konflikten oppstår nå, er at jernbanereformen, som åpner for mer konkurranse på det norske jernbanenettet, snart trer i kraft. Lokførerne ser seg tjent med å sikre sine rettigheter før reformen kommer, mens NSB neppe vil se seg tjent med en tariffavtale som blir dyrere enn betingelsene eventuelle konkurrenter vil operere med.

Les også:

• Samtaler ga ingen løsning på lokførerstreiken

Frykter lokomotivførere med ulikt kompetansenivå

Vi ba lederen for lokomotivpersonalets forening i Østfold, Espen Paulsen, om å forklare hvorfor det er så viktig for dem å få utdanningen inn i en tariffavtale.

– Det eneste lovverket som gjelder nå er et EU-lovverk. Det sier at man skal ha en grunnopplæring, et kurs man kan gjøre unna på fem uker. I praksis betyr dette at man kan sjekke helsa til lokføreren og at man lærer å ikke bli påkjørt av et tog når du beveger deg på en skiftetomt, som vi sier. Vi ønsker en nasjonal standard inn i tariffavtalen så ikke NSB og CargoNet kan utdanne folk med et minimum av kompetanse for å kjøre tog. I det lange løp fører dette til at det blir flere forskjellige nivåer av lokførere i Norge, sier han.

Lokomotivmannsforbundet frykter at hvis utdanningsnivået blir ulikt blant de som kjører tog, går dette ut over sikkerheten.

– Det er forferdelig viktig for oss som sitter foran i toget. Vi ønsker ikke å møte et tog som kommer i alt for høy fart med alt for tung last i forhold til hva de har av bremser. Da kan de ha problemer med å få stoppet foran et signal, for eksempel. Vi som kjører persontog har også mye mennesker bak i togene. Det kan få store konsekvenser. Man må også kunne kjøre etter forholdene. Det er for eksempel mye å ta hensyn til om vinteren og når det er høst og mye løv på skinnene, sier han.

Les også:

• Forsinket? Du kan få mindre i lønn
• Forvirring om reisegarantien

Vil fortsette med sikkerhetssjekker på togene

Paulsen hevder at NSB ikke ønsker at lokførerne skal foreta den daglige sikkerhetskontrollen av togene de selv kjører.

– Det ønsker vi å fortsette med. Én gang i døgnet skal alle sikkerhetssystemer og bremser kontrolleres på alle tog. Det gjør alle lokførerne i dag. Det blir litt som sjekklistene til pilotene. Det er vel ingen piloter som flyr et fly uten å gå gjennom sjekklista, for å si det sånn. Når dette skal ut på anbud, frykter vi at folk som ikke jobber med tog til daglig, kan gå glipp av viktig informasjon. Det er ikke bare å trykke på noen knapper, sier han.

– Uaktuelt å tariffeste kompetansen

Ingvild Dørnes, kommunikasjonsjef i Spekter, er helt klar på hva konflikten handler om.

– Konflikten handler om hvorvidt man skal tariffeste eller ikke hvilken kompetanse togfører skal ha. For Spekter, NSB og CargoNet er det uaktuelt å tariffeste kompetanse. Det er ledelsens ansvar å sørge for at alle ansatte i NSB har den riktige kompetansen til å utføre arbeidsoppgavene sine. Det har ingen ting i en tariffavtale å gjøre, sier hun.

Dørnes sier at det ikke blir dårligere sikkerhet, slik som Lokomotivmannsforbundet frykter.

– NSB og CargoNet setter sikkerhet veldig høyt. Ingen skal være i tvil om at ledelsen er seg ansvaret bevisst når det gjelder å sikre at lokomotivførere og andre ansatte har god og nødvendig kompetanse. Dette ansvaret er det hverken mulig, eller ønskelig, å overføre til en fagforening. Det vil det i praksis innebære hvis man tariffester det.

Les også:

• NSB får omdømmeprisen

Vil ikke gi streikerett om kompetansekravet endres

– Da kan fagforeningene streike hvis de er uenige hvis ledelsen stiller andre kompetansekrav. Det kan jo for eksempel være aktuelt å stille strengere kompetansekrav enn det som er tariffestet. Ledelsen kan ikke komme i en situasjon der man må forhandle med fagforeningen om hvilken kompetanse ansatte skal ha, sier hun.

Hun sier at det ikke er for å spare penger.

– Det handler ikke om penger. Det handler om å ta ansvar for at virksomheten til enhver tid har kompetente medarbeidere til å utføre de oppgavene som skal utføres, sier hun.

Vanskelig å hente arbeidskraft fra utlandet

Bård Jordfald i Fafo er ekspert på tariffavtaler, arbeidsliv og lønnsforhandlinger. Han mener at konkurranseutsettelsen har mye å si for hvordan partene tenker i denne saken.

– NSB skal jo demonteres på den ene eller andre måten. De mister togmatriellet sitt, eiendomsselskapet sitt og verkstedene sine. Bemanningen på togene vil være igjen i gamle NSB, altså lokomotivførerne og konduktørene. Hvis NSB skal være med og konkurrere om de fremtidige kjørekontraktene, vil ikke de ha noen dyrere avtaler enn det eventuelle andre konkurrenter har. Det er nok der det ligger fra NSBs side, sier han.

Forskeren tror ikke at det kommer til å bli snakk om leie inn lokomotivførere fra andre land.

– Når det gjelder lokomotivførere er de gjennomorganiserte i hele Europa, stort sett alle er medlem i fagforeningen sin. De samarbeider også tett på tvers av landegrensene, i tillegg er det heller ingen overflod av lokomotivførere der ute. Det er ikke som i bygg- og anleggsnæringen hvor man kan hente inn arbeidskraft lett fra Øst-Europa. Alternativet er å lære opp nye – og hvilke kompetanse disse må ha, sier han.