For tiden graver arkeologer ut det fjerde vikingskipet som er funnet i en gravhaug i Norge.
Håpet er at Gjellestadskipet i Halden i Østfold skal tilføre ny kunnskap om den kanskje mest omtalte perioden i norsk historie.
Utgravingen er kommet så langt at det mørke avtrykket av øverste del av Gjellestadskipet vises tydelig.
Foto: Pierre Stine/ZEDMen det var ingen selvfølge at vikingene skulle revolusjonere skipskunsten på 700-tallet. For egentlig var vikingene ganske seint ute.
På tide å heise seil
Mens man i resten av verden hadde brukt seil i flere tusen år, bygget man fortsatt roskip i Skandinavia fram til 700-tallet.
– Seilet kom forbløffende seint til Skandinavia, sier Arne Emil Christensen jr.
Fra 1990 til 2006 var han leder for Vikingskipsmuseet på Bygdøy i Oslo. I tillegg ledet han utgravingen av Klåstadskipet i Larvik i 1970 – det best bevarte vrakskipet vi har.
Arne Emil Christensen er en av Norges fremste eksperter på vikingskip.
Foto: Christian Nicolai Bjørke/NRKChristensen forteller at sjøfolk lenger sør hadde i lang tid fått hjelp av vinden til å seile tunge lasteskip.
Skandinavene hadde derimot i generasjoner flikket på båtene sine for å gjøre dem så lette og smidige som mulige. De skulle jo tross alt drive dem framover med sine egne muskler.
Det viste seg å være et sjakktrekk.
– Når vi først fester seilet på de lette båtene våre, skaper vi antakelig Europas beste fartøy, sier Christensen.
Endret spillereglene
Men det var mer enn seilet som gjorde vikingskipene overlegne på 700- og 800-tallet.
Her er fire andre grunner:
- Superlette skip
Skandinaviske båtbyggere jobbet knallhardt for at skipene skulle veie minst mulig. De fleste skipene er bygd i eik. I seg selv ikke er et lett materiale, men det gir mye styrke per kilo.
Bordgangene (plankene) som skipet ble laget av, ble lagt med litt overlapp, og festet med tre- eller jernnagler. Dermed kunne man bruke veldig tynne og lette planker. Dette kalles klinkbyggemetoden, en typisk nordisk teknikk som ses helt tilbake til Hjortspringbåten – en robåt som er over tusen år eldre enn vikingskipene og ble funnet i en dansk myr på Sønderjylland i 1915.
Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / CC BY-SA 4.0 - Øks – ikke sag
Skroget til vikingskipene var så myke at de føyde seg etter sjøen. For der man lenger sør saget til plankene, brukte man i Skandinavia øks for å kløyve dem ut. Det gjorde at man bevarte treets fiberretning og kunne lage svært tynne og sterke planker. Nyere forsøk har vist at det skal være mulig å stå og hoppe på en planke i spenn uten at den brekker.
Skipene ble laget av rå bord, som ikke stivnet før skipet var ferdig. Tøyeligheten ble dermed bevart, noe som var viktig for at ikke skipet skulle bryte sammen i tunge dønninger og storm. - Legge ned masta
Av og vil var det bedre å ro enn å seile. På vikingskipene var det mulig å legge ned masta slik at man slapp vindmotstand – eller bare ville være mest mulig usynlig før man skulle gjøre strandhogg og overraske et kloster eller en landsby.
På bildet under ser man mastefisken på Osebergskipet, som holdt masta på plass.Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / CC BY-SA 4.0 - Ikke flat bunn
Vikingskipene har en kurvet bunn med en liten kjøl. Det gjorde det mulig å krysse havet med seil uten å drive avgårde, samtidig som det var mulig å kjøre skipet rett opp på stranda for å angripe.
Bildet under er fra kjølen på Gjellestadskipet, som fortsatt ligger begravet på jordet i Halden i Østfold.Foto: Kulturhistorisk museum, UiO / CC BY-SA 4.0
Da vikingene samlet disse egenskapene i ett skip, ble spillereglene på havet brått endret. I dag ser vi på skipene som verdens første havgående landgangsfartøyer.
– Vikingene kunne seile dem over havet, trekke skipet opp på stranda og være klar til angrep med en gang. Hvis de skulle ha rodd over Nordsjøen, hadde mannskapet vært utslitt. Ved hjelp av seilet var de fleste kampklare med det samme de kom fram, sier Christensen.
Les hele historien om hvordan Gjellestadskipet ble funnet:
Venter flere svar
I Norge har vi fra før tre delvis bevarte vikingskip fra gravhauger – Tuneskipet, Gokstadskipet og Osebergskipet.
Selv om Gjellestadskipet er dårlig bevart, kan det være med på å gi oss flere svar på hva som var så spesielt med vikingskipet.
– Med et så beskjedent antall vikingskip som finnes, monner det mye med et skipsfunn som Gjellestadskipet, sier Jan Bill, professor i arkeologi og ansvarlig for vikingskipsamlingen.
Arkeologene Jan Bill og Christian Løchsen Rødsrud studerer en bit av kjølen på Gjellestadskipet som er hentet opp.
Foto: Per Øyvind Fange / NRK
