Denne rundkjøringen kan forsinke regjeringskvartalet

Egentlig handler saken mest om brannstasjoner, men også litt om danskebåten, og da er det et pussig poeng at historien starter med en dansk-norsk konge i 1624.

Det var da unionskongen Christian IV anla det nye Christiania med sitt rettvinklede gateløp i den delen av Oslo vi i dag kjenner som Kvadraturen.

Vil ha lyskryss

Og i det historiske området der Kvadraturen møter Oslo havn, like innenfor danskebåt-terminalen, hører ikke en moderne rundkjøring hjemme.

I hvert fall ikke ifølge Oslo kommunes plan- og bygningsetat og Riksantikvaren, som vil bygge om rundkjøringen til et rettvinklet lyskryss.

Statens vegvesen har hittil motsatt seg ombygging. Vegvesenet mener dagens rundkjøring fungerer utmerket. Og fordi den omstridte rundkjøringen er en del av riksveisystemet som staten eier, har Vegvesenet betydelig makt og myndighet i saken.

Men hvordan kan denne konflikten forsinke utbyggingen av det nye regjeringskvartalet én kilometer lenger nord? Det er her brannstasjonene kommer inn i bildet.

Allerede på overtid

Dagens hovedbrannstasjon på Hammersborg står bokstavelig talt i veien for det nye regjeringskvartalet og må ut.

Oslo kommune har på tro og ære lovet at det skal skje innen 1. juli 2023. Det er allerede halvannet år på overtid.

Den gamle hovedbrannstasjonen skal deles i to; ny hovedbrannstasjon på Bryn og ny sentrumsbrannstasjon sentralt i byen.

Jakten på tomt til ny sentrumsbrannstasjon har pågått i flere år. Nå har omsider valget falt på en tomt rett innenfor danskebåt-terminalen på Vippetangen.

Tomta er nærmeste nabo til den omstridte rundkjøringen, og inn- og utkjøringen til brannstasjonen skal skje nettopp via krysset som er stridens kjerne.

Bjørvika-planen

Problemet er at det ikke skulle vært noen rundkjøring der i det hele tatt, i hvert fall ikke på papiret. Området er en del av den store Bjørvika-planen fra 2003, den samme planen som omfatter operaen, Barcode, nytt Munch-museum og nytt hovedbibliotek.

I Bjørvika-planen er krysset regulert som et rettvinklet gatekryss. Og nye ting som skal bygges, enten det er brannstasjoner eller noe annet, må forholde seg til gjeldende regulering.

Sagt på en annen måte: Skal det fortsatt være rundkjøring der brannstasjonen skal ligge, vil det kreve det en tidkrevende omregulering.

At det er rundkjøring der i dag har i denne sammenhengen ingen betydning.

Vil strekke seg langt

På grunn av hastverket i saken er Oslo kommunes plan- og bygningsetat (PBE) innstilt på å ta de snarveiene de kan.

Det betyr i praksis å behandle brannstasjonen som en enkel byggesak.

– PBE vil strekke seg langt for å sikre en rask avklaringsprosess da ferdigstillelse av brannstasjonen er direkte knyttet til oppstart av utbyggingen av nytt regjeringskvartal, sier PBE-direktør Ellen de Vibe.

– Men for at dette kan løses som en byggesak, må prosjektet forholde seg til gjeldende plan. Dersom avviket fra gjeldende regulering er for stort, har ikke plan- og bygningsetaten anledning til å gi dispensasjon.

– En omregulering kan ta ett til to år, sier de Vibe.

Byplansjefen trekker ikke bare fram de formelle, men også de faglige argumentene for å erstatte dagens rundkjøring med et rettvinklet kryss.

– Å bygge brannstasjonen med rundkjøring låser dagens midlertidige veistruktur. Det umuliggjør et bymessig gateforløp og at Festningsallmenningen kan opparbeides med de parkmessige kvaliteter som ligger til grunn for Fjordbyplanen og Bjørvikaplanen, sier hun.

Færre ulykker

I et brev til Oslo kommune ramser Statens vegvesen opp en rekke grunner til at dagens rundkjøring er den beste løsningen.

• En rundkjøring har under halvparten så høy ulykkesfrekvens som signalregulerte kryss, smidigere avvikling og høyere kapasitet.
• Krysset er en del av riksveisystemet og har en svært viktig funksjon som beredskapsvei ved hendelser i Operatunnelen.
• Krysset er adkomst til Danmark via bilfergene. En betydelig del kjøretøyene er tunge biler. Oslo Havn har varslet 30 prosent økning i virksomheten ved terminalen.
• Premissene har endret seg siden Bjørvika-planen ble vedtatt i 2003. Akershusstranda og Skippergata er permanent stengt, og endringer i gatebruken i prosjektet Bilfritt byliv gjør krysset enda viktigere.

Fungerer godt

– Statens vegvesen synes dagens løsning fungerer godt, både i forhold til beredskap, trafikkavvikling og tilfart ut og inn fra fergeterminalen, oppsummerer seksjonsleder i Statens vegvesen, Kaisa Froyn, overfor NRK.

Hun ser likevel alvoret i saken og er innforstått med at en steil holdning fra Vegvesenets side kan forsinke det nye regjeringskvartalet.

– Vi er åpne for å vurdere andre løsninger, så lenge kapasiteten opprettholdes og noen andre har penger til det, sier Kaisa Froyn og understreker at de ikke har konkludert.

Sommeren 2023

– Vi forholder oss nå til lovnaden om sommeren 2023 og ønsker ikke å spekulere i hva som skjer hvis det ikke er tilfelle, sier kommunikasjonsleder for regjeringskvartalet, Pål Weiby.

– Statsbyggs planer forutsetter at hovedbrannstasjonen er tom på denne datoen. Framdriften baserer seg på dette, sier Weiby.

Planlegger med lyskryss

På grunn av tidspresset har Oslo kommune nå bestemt seg for å begynne planleggingen av sentrumsbrannstasjonen selv om konflikten med Vegvesenet ikke er løst.

Den kommunale foretaket Omsorgsbygg fikk nylig i oppdrag å søke plan- og bygningsetaten om rammetillatelse basert på lyskryss-alternativet.

– Det ligger mye jobb bak en slik søknad, blant annet skisse- og forprosjekt. Vi jobber for å ferdigstille en sentrumsbrannstasjon i løpet av juni 2023, sier kommunikasjonssjef i Omsorgsbygg, Marte Svenneby.

• Les også: Sliter med vrien brannstasjon-kabal