De er overalt – men kan de klype?

– I år har det tatt helt av. Det er saksedyr overalt, sier biolog Rune Aae ved Høgskolen i Østfold.

Saksedyret er lett gjenkjennelig med sin karakteristiske «saks» eller «tang» på bakkroppen, og i sommer er det mange som har sett dem pile i alle retninger når man åpner postkassa eller flytter på en blomsterpotte i hagen.

Rune Aae forteller at været er med på å bestemme om det blir et museår, sommerfuglår, vepseår – eller saksedyrår.

Og i år er det saksedyret som hersker i deler av landet.

– En god og varm juni, etterfulgt av en juli med lave temperaturer og mye fuktighet gjør at mange av saksedyrene har klart seg godt og blitt voksne. Og plutselig har vi en milliard saksedyr, sier Aae.

Egentlig et nyttedyr

Biologen understreker at det ikke er saksedyrår i hele Norge. Selv om insektet er utbredt over hele verden, finnes det i Norge hovedsakelig på Øst- og Sørlandet og nordover til Trøndelag.

– Vi har ikke hatt samme klima over hele landet denne sommeren. Det har vært mye varmere og tørrere nordover, så der har jeg ikke registrert at det har vært så mye. Men sørpå er det veldig mye, sier Aae.

– Gjør de skade?

– I liten grad. De er primært et nyttedyr for de eter bladlus og midd og andre skadeinsekter, og ikke minst døde planterester som de lager til jord. De kan likevel være en lokal plage i enkelte hager hvor de gnager på både blomster og nyttevekster, sier Aae.

Les hva Folkehelseinstituttet skriver om saksedyret.

– Mest skuespill

Selv om saksa de sleper på kan virke truende, beroliger biologen med at vi ikke trenger å være redde for den.

Den kan altså klype, men bare så vidt. Det er mer som et lite grep som gjør at den kan henge seg fast i gitte situasjoner.

– De har ikke noe særlig kraft i den, så det er ikke skadelig for oss mennesker. Det bruker kloa mest til å forsvare seg. Når den føler seg trua, løfter den halen opp – men det er mest skuespill, sier Aae.