• Nyheter
  • Sport
  • Kultur
  • Humor
  • Distrikt

Nyheter

  • Nyhetssenter
  • Norge
  • Urix
  • Kultur
  • Livsstil
  • Viten
  • Dokumentar
  • Ytring
  • NRK Sápmi
  • NRK Kvensk

Sport

  • Sportsnyheter
  • Resultater
  • Sendeplan
  • Videoklipp

Distrikt

  • Agder
  • Innlandet
  • Møre og Romsdal
  • Nordland
  • Oslo og Viken
  • Rogaland
  • Troms og Finnmark
  • Trøndelag
  • Vestfold og Telemark
  • Vestland

Temasider

  • NRK Humor
  • NRK Mat
  • NRK Skole
  • NRKbeta

Info

  • Hjelp
  • Informasjon
Logg inn

  Oslo og Viken

  • TV
  • Radio
  • Tips 03030
  • Følg oss

Dataviruset fyller 25 år

For nøyaktig et kvart århundre siden fødtes noe som mange er enige om at verden kunne vært foruten: Det første dataviruset.

Datavirus

Det første viruset i PC-verdenen het Brain A og ble skapt av brødrene Basit og Amjad Farooq Alvi i Pakistan i 1986.

Foto: Illustrasjonsfoto: Colourbox

Kilde: NTB

Publisert 03.09.2011, kl. 12.01
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost
Publisert 03.09.2011, kl. 12.01

Artikkelen er flere år gammel.

Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Fra å være en nokså uskyldig foreteelse, er dataviruset i dag kjernen i en kriminell bransje som omsetter for milliarder.

Det første viruset i PC-verdenen het Brain A og ble skapt av brødrene Basit og Amjad Farooq Alvi i Pakistan i 1986.

Det vet man med sikkerhet, ettersom de - til forskjell fra dagens cyberskurker - var vanlige nok til å skrive både navn og adresse og telefonnummer inn i programkoden. Deres hensikt med viruset var ganske enkelt å peke på usikkerheten i datidens operativsystem MS DOS.

Brødrene er for øvrig bredbånds- og mobiloperatører i Pakistan.

Ondsinnet kode

Brain A fulgtes av flere virus som også var temmelig uskyldig, men etter som årene gikk ble den skadelige programkoden stadig farligere. I dag finnes det avleggere av Brain A som kalles masker, trojanere, logiske bomber, spionprogrammer og keyloggers, som alle har en såkalt skadelig eller ondsinnet kode som fellesnevner.

Selv om det første viruset oppsto nær Lahore i Pakistan, er det i dag umulig å peke ut et sentrum for virusangrepene. De styres fra tidligere sovjetstater, fra Kina og fra en rekke andre land.

Bak angrepene står ofte kriminelle nettverk som tjener enorme summer på å handle med stjålne kredittkortnumre og sende ut søppelpost og spam.

  • – Nå er heller ikke Mac-brukerne trygge
  • Forsvarer Norge i "cyberspace"

Grensestopp

En forklaring på at dataviruset har fått en så enorm spredning, er at de kan røre seg fritt over grensene der politiet ofte tvinges til å stanse.

– Samarbeidet mellom politiet i ulike land fungerer svært bra, men det finnes ingen politivirksomhet som er lik i hele verden. Problemet er at IT-kriminalitet er en internasjonal foreteelse, mens lovene er nasjonale, sier Anders Ahlqvist, sjef for det svenske rikspolitiets avdeling for datakriminalitet.

Og videre?

For 25 år siden kunne naturligvis ingen forutse hvilken enorm utbredelse dataviruset skulle få. Like umulig er det å spå hvordan framtiden vil se ut, sier en av verdens fremste eksperter på datasikkerhet, Mikko Hypponen fra F-Secure.

– Bilbransjen kan kanskje gjette hvordan det ser ut om ti år, men vi kan bare forutse utviklingen to år fram i tid. Den viktigste forandringen i dataverden den nærmeste tiden er at det ti år gamle og usikre operativsystemet Windows XP er på vei ut.

– Den andre store forandringen er at operativsystemet Android fortsetter å vokse, sier han.

Verdens cyberskurker har foreløpig ikke prioritert Googles operativsystem for smartmobiler, påpeker Hypponen.

– Det er kanskje blitt skapt 1.000 virus rettet mot mobiler så langt. Det er ingenting. Det skapes like mange mot Windows hver dag, fastslår han.

  • USA ser på dataangrep som krigserklæring
  • – Norge må forvente stort angrep
Publisert 03.09.2011, kl. 12.01
Del på Facebook Del på Facebook Del på Twitter Del på Twitter Del på epost Del på epost

Datavirus og dataorm

Ekspandér faktaboks
  • Et program som selv er i stand til å kopiere og spre seg for å øve hærverk mot datamaskiner og datanettverk, vanligvis i form av en kode gjemt i tilsynelatende legitime datafiler.
  • Kode som er i stand til å spre seg selv fra en datamaskin uten å gå veien om e-post, kalles en orm. Ormer spres gjerne ved å utnytte sårbarheter i programvare på både servere og Pc-er.
  • Trojanske hester, eller trojanere, er ondsinnede programmer som gir seg ut for å være ufarlige; de sprer seg ikke selv og regnes derfor strengt tatt ikke som virus.
  • Datavirus har vært laget siden 1980-årene, og den første massespredte Internett-ormen, kjent som «Morris-ormen», kom allerede i 1988.
  • Noen datavirus er forholdsvis uskyldige, mens andre kan ødelegge eller utrydde data. Utbredelsen av virus og ormer har økt kraftig de siste årene, det samme har utgiftene til virusbeskyttelse og kostnadene ved ødeleggelser forårsaket av angrep.

Kilde: Store norske leksikon

Datasikkerhet

Karl Ove Knausgård

Prøver å svindle til seg upubliserte bøker av Nesbø og Knausgård

Hacking Østre Toten, gjenoppretting av maskiner

Østre Toten har vært uten datasystemer en måned etter hacking

Mer om: Datasikkerhet

NRK anbefaler

Dropper påske­­krim på melka

18-åringer festet for 100.000 kroner – kunne ikke betale for seg

Flere nyheter fra Oslo og Viken

ras i Halden

Flere evakuert etter jordras i Halden sentrum

Heis med koronaskilt

Det muterte viruset dominerer i Bærum

Byggeplass tilknyttet nytt Stordalen-hotell rammet av korona

Smitteutbrudd ved byggeplassen til Stordalen-hotell i Oslo – fagforening mener den bør stenges

NRK Oslo og Viken

  • E-post:  osloogviken@nrk.no
  • Drammen:  32 27 22 00
  • Oslo:  22 80 82 50
  • Fredrikstad:  69 38 48 00
  • Regionredaktør:  Heidi Pleym
Norsk Presseforbund, logo.

Vi arbeider etter
Vær Varsom-plakatens regler
for god presseskikk.

Den som mener seg rammet av urettmessig publisering, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund som behandler klager mot mediene i presseetiske spørsmål.


Nyhetstips 03030 Nyhetsbrev

Kontakt

  • Om NRK
  • Kontakt NRK
  • Lisens
  • Publikum i NRK
  • Delta i NRK-programmer
  • Jobb i NRK
  • Presse

Hjelp

  • Brukerstøtte
  • Tilgjengelighet
  • Personvern
  • Informasjonskapsler (cookies)

Tjenester

  • Yr
  • NRK Skole

Produksjon

  • Eksterne produksjoner
  • Produksjonsfolka
  • Retningslinjer og design

Salg

  • Spons og salg
  • NRK Butikken
Til toppen
NRK Opphavsrett NRK © 2021 Ansvarlig redaktør: Thor Gjermund Eriksen Nettsjef: Hildegunn Soldal