Hopp til innhold

Danskebåten kutter utslippene

Når den siste København-båten kobler seg til strøm fra land, vil alle utenlandsferjene ha slått av motoren og kuttet eksosen ved kai i Oslo.

DFDS på vei ut av kai i Oslo

DANSKEBÅT: Pearl Seaways skal inn til et lengre verkstedopphold i januar neste år og vil da få installert utstyret som trengs for å hente strøm fra land på Vippetangen.

Foto: Christophe Pouchoulin / NRK

CO₂ i atmosfæren
425,4 ppm
1,5-gradersmålet
+1,13 °C
Les mer  om klima

– Dette er veldig gledelig. Utenlandsferjene er en av de store utslippskildene i Oslo havn, sier næringsbyråd i Oslo, Kjetil Lund (Ap).

Utenlandsferjene står for 38 prosent av klimagassutslippene og enda mer av NOx – og svevestøv-utslippene på Oslo havn.

Utslippene skjer ved landligge med motorene i gang og alle systemer i drift, og ved inn- og utseiling.

Siste rederi ut

Som siste ferjerederi besluttet DFDS Seaways i juni å installere utstyret som trengs om bord neste gang København-båtene er inne til et lengre verkstedopphold.

Gert Jakobsen

2019 OG 2020: Da vil henholdsvis Pearl Seaways og Crown Seaways få landstrøm, sier Gert Jakobsen i DFDS.

Foto: DFDS

– Vi har valgt å gå over til landstrøm fordi det er klart politisk ønske i Oslo. Det vil vi gjerne imøtekomme så Oslo kan få renere luft, sier informasjonssjef Gert Jakobsen i DFDS.

– Det vil skje i januar 2019 for det ene skipets vedkommende og i januar 2020 for det andre, sier han.

Color Line først

Da vil København-båtene kunne koble seg til landstrømanlegget som akkurat nå blir bygd på Vippetangen og er klart til drift over sommeren.

Stena Saga fikk montert utstyret om bord i april og kan hente strøm fra anlegget fra dag én. Color Line var tidlig ute og fikk landstrøm til de to Kielferjene på Hjortnes i 2011 og 2012.

– Jeg er veldig glad for den gode dialogen vi har hatt med rederiene om dette. Jeg har lyst til å rose dem for å vise samfunnsansvar og være miljøbevisste, sier Kjetil Lund.

Kjetil Lund ved landstrømanlegget

LANDSTRØM: Næringsbyråd Kjetil Lund (Ap) gleder seg over at byggingen av anlegget som skal forsyne danskebåtene på Vippetangen med strøm, er i gang.

Foto: Jan Kenneth Bråten / NRK

Utslippsfri i 2050

Med landstrøm på plass er neste skritt for havna å gjøre de store utenlandsferjene utslippsfrie også ved inn- og utseiling. Målet er å få dem over på batteridrift innenfor Steilene innen 2025.

Utslippsfrie utenriksferjer er ett av tiltakene i en fersk handlingsplan for Oslo havn som nullutslippshavn. 85 prosent av CO₂-utslippene skal være kuttet i 2030; havna skal være helt utslippsfri i 2050.

Oslo havn jobber målrettet med å redusere utslippene fra havneaktiviteten på land. Kranene er i hovedsak elektriske; det samme gjelder foretakets biler.

På fjorden er Ruters mål at Nesoddbåtene skal være elektriske allerede neste år. Øybåtene skal over på batteridrift når nytt anbud begynner å gjelde i 2021.

Begrensninger

For lasteskip og cruiseskip setter imidlertid lover og regler, både nasjonalt og internasjonalt, begrensninger på hvor tøffe miljøkrav Oslo kan stille.

For cruisetrafikken jobber Oslo derfor med å lage felles regler sammen med andre norske og nordeuropeiske havner.

– Hvis én havn går foran og lager helt andre regler enn alle andre, er det fort gjort at cruiseskipene begynner å gå andre steder. Vi står mye sterkere hvis vi lager regler sammen, sier Kjetil Lund.

Crown Princess.

CRUISESKIP: Egne Oslo-regler for cruiseskip vil gjøre at Oslo blir valgt bort som cruisedestinasjon, tror Kjetil Lund. Her er Crown Princess ved kai i hovedstaden.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix