På slutten av 1800-tallet økte vannbehovet i Norges hovedstad Kristiania. Hovedstadens folketall økte fra 30 000 mennesker i 1835 til 250 000 i 1900. Ikke bare trengte industrien langs Akerselva vann som kraftkilde, men stadig flere fikk innlagt vann – og vannklosett – slik at forbruket økte.
Problemet var at vannkildene ikke strakk til. Så hvordan få tak i mer vann? Kreative hoder fikk en idé: Vi snur vannstrømmen i Nordmarka og leder vannet mot hovedstaden. Det høres ut som noe Petter Smart kunne finne på i Andeby, men det skjedde. Historien er kjent fra før, men trekkes frem igjen i Maridalens Venners årbok.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Naboene protesterte
Ingeniør Lorents Eger i Akerselvens Brugseierforening vandret rundt i Marka og målte høydeforskjeller mellom vannene. Han foreslo å koble sammen vannene for å føre vannet mot hovedstaden.
Problemet var bare at vannet fra naturens side rant ned i Nittedal og Hakadal.
For industriherrer og politikere var dette ikke noe problem. De fikk Kristiania kommune med på laget, kommunen kunne med hjemmel i Vasdragsloven ekspropriere vann til innbyggernes bruk. Etter lange diskusjoner blant politikerne ble søknad sendt og Indredepartementet sa ja.
Men naboene mislikte ideen. Nitte- og hakadøler hadde i uminnelige tider brukt vannet til å transportere tømmer, vanne jorder, drive Hakedals Verk, Nitedal Krudtværk og annen virksomhet. Da vannet uteble protesterte Nittedal herredsstyre og mange grunneiere – uten å få gehør hverken i departementet eller Høyesterett.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Kunne skjedd i dag
Dermed startet det store vanntyveriet. I årene rundt århundreskiftet ble det bygget en rekke demninger og tunneler, veier og hus. Vannet rant plutselig fra Gjerdingen til Store Daltjuven og Sandungen, fra Trehørningen til Helgeren og fra Ørfiske til Movann, og videre i naturlige elveløp mot Maridalsvannet og Akerselva.
– Kunne dette ha skjedd i dag, Marianne Reusch, jurist og ekspert på friluftsjus?
– Ja, jeg tror det, tenk bare på store kraftutbygginger og vindmølleparker i dag. Store næringsinteresser vinner ofte frem. I våre dager er det viktig å følge med på maktbruk, sier Reusch, og viser til hvordan «vanntyvene» på 1800-tallet tøyde tallene ved å si at Kristiania ville nå 800 000 innbyggere innen kort tid. Dagens Oslo har ca. 650 000 innbyggere.